Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Stortinget gav våren 1996 sin prinsipielle tilslutning til bygging av to gasskraftverk. Konsesjon ble gitt til Naturkraft AS. SFT er satt til å behandle utslippstillatelsen. I sin søknad om utslippstillatelse har SFT satt kravene så høyt at de i realiteten undergraver Stortingets vedtak.

Synes statsråden det er innenfor vårt parlamentariske system at vedtak fattet av Stortinget i realiteten blir stoppet av SFT?»

Statsråd Guro Fjellanger: Statens forurensningstilsyn – SFT – gav den 21. januar 1999 Naturkraft utslippstillatelser etter forurensningsloven for de planlagte gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. SFTs vedtak er påklaget av Naturkraft og flere miljøvernorganisasjoner. Klagene er for tiden til behandling i SFT. Dersom SFT ikke finner grunn til å endre vedtakene, vil saken bli tilrettelagt og oversendt Miljøverndepartementet for klagebehandling og endelig avgjørelse. På denne bakgrunn finner jeg det ikke riktig å gå inn på realitetene i SFTs vedtak.

Jeg vil imidlertid kommentere SFTs rolle i denne saken: 5. juni 1997 gav Olje- og energidepartementet Naturkraft konsesjon for bygging og drift av gasskraftverkene etter energiloven. I vedtaket ble det presisert at konsesjon etter energiloven ikke er noen utslippstillatelse, heller ikke for CO2. Det ble vist til at spørsmålet om utslippstillatelse avgjøres av forurensningsmyndighetene etter forurensningsloven. Etter loven har SFT som forurensningsmyndighet plikt til å foreta en grundig vurdering av dette spørsmålet.

Stortinget har behandlet gasskraftsaken ved flere anledninger. Når det gjelder behandlingen våren 1996, som representanten Johnsen referer til, vil jeg her kort vise til innstillingen til St.meld nr. 38 for 1995-96, Om gasskraftverk i Norge, hvor det bl.a. heter:

«Fleirtalet rår til at det vert bygd gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø dersom handsaminga av konsesjonen viser at vilkåra for konsesjon er oppfylt, og kan inngå i ein heilskapeleg miljø- og energipolitikk.»

Den gjennomførte konsesjonsbehandlingen etter energiloven og den pågående konsesjonsbehandlingen etter forurensningsloven skal sikre en grundig behandling, som Stortinget har bedt om i gasskraftsaken.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.

Det som er hovedproblemet bak mitt spørsmål, er følgende: Stortinget har gjort et vedtak om å bygge to gasskraftverk. Forutsetningen for disse vedtakene var bl.a. at gasskraftverkene skulle være klare når Åsgard var klart i år 2000. Dette er det ikke mulig å få til. Så har altså SFT fått rollen med å gi utslippstillatelse, og kravene er satt så høyt at det ikke er mulig for disse som ønsker å bygge kraftverkene, å få dette aktualisert innenfor den teknologi og de kostnader som vi i dag kjenner.

Spørsmålet mitt går igjen til ministeren: Mener ministeren at et vedtak gjort i dette storting elegant kan «omgjøres i SFT», for det er det som i grunnen gjøres, i og med at kravene settes så høyt at det verken er regningssvarende eller ennå mulig rent teknisk å gjennomføre dette, i og med at de ikke vet i hvilke felt de skal plassere gassen. Mener ministeren fortsatt at det er slik vedtak gjort i Stortinget skal håndteres?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg minne om at når flertallet på Stortinget tilrådde at det skulle bygges gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø, satte de en del forutsetninger, bl.a. at det kunne inngå i en helhetlig energi- og miljøpolitikk. Det var altså Olje- og energidepartementet under den forrige regjeringens regime som bestemte at det i tillegg til konsesjon etter energiloven også måtte innhentes tillatelse fra SFT etter forurensningsloven for at det kunne slippes ut klimagasser. Det er Stortingets vedtak og konsesjonsbestemmelser gitt av Olje- og energidepartementet under det forrige regimet som nå blir fulgt opp av denne regjeringen.

Jeg har også lyst til igjen å minne om at vi har en klagesak til behandling, som havner på mitt bord om ikke altfor lenge, og at jeg derfor ikke vil gå inn i en konkret vurdering av de vilkårene SFT har satt.