Bent Hegna (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«1. april 1998 tok jeg opp spørsmålet om forurensing i Frierfjorden og fikk følgende svar av statsråd Fjellanger: «SFT vil nå i samarbeid med Miljøstatusutvalget for nedre Grenland vurdere nærmere hvorfor dioksinnivåene fortsatt er så høye. Når vi får bedre kunnskap om kildene vil jeg legge vekt på å få gjennomført tiltak.»

Hva har statsråden gjort i det året som har gått, for å få satt i sving tiltak mot denne forurensningen?»

Statsråd Guro Fjellanger: For å løse de problemene som dioksiner og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier generelt forårsaker, har jeg sørget for å opprioritere arbeidet både for å redusere nye utslipp og for å rydde opp i grunn og sedimenter som er forurenset av tidligere tiders utslipp – de såkalte gamle syndene. Områdene er gitt økt prioritet både i departementet og i Statens forurensningstilsyn. I dette års statsbudsjett er det gitt økte bevilgninger både til undersøkelser av og oppryddingstiltak for «gamle synder», og til bemanning i SFT på kjemikalieområdet generelt.

I Frierfjorden er forurensningssituasjonen generelt sett betydelig forbedret de siste ti årene som følge av de omfattende tiltakene både industri og kommuner har gjennomført for å redusere tilførsler av forurensning. Men det er tidligere sluppet ut store mengder dioksiner i Frierfjorden, og så sent som i 1989 var utslippet av dioksiner til vann fra Hydro Porsgrunn på ca. 500 gram pr. år. Selv om utslippene nå er redusert til 1 gram pr. år, vil det ta lang tid før forurensningsnivået er på et akseptabelt nivå. Hydro Porsgrunn er pålagt innen 31. desember 1999 å utrede mulighetene for å redusere utslippene av dioksiner ytterligere.

Analyser av bunnsedimenter fra 1997 viser at konsentrasjonen av dioksiner er redusert til under det halve av konsentrasjonen i 1989. Selv om sedimentene likevel er å klassifisere som markert til meget sterkt forurenset av dioksiner, ser vi altså store og stadige forbedringer. Det var dermed uventet at nivået av miljøgifter i fisk og krabbe ikke har vist en større nedgang.

SFT har derfor på nytt gjennomgått all foreliggende dokumentasjon om grunnforurensningssituasjonen på Herøya for å finne svar. Én konklusjon er at dioksinlekkasjer fra land ikke kan utelukkes, og dette må gjennomgås på nytt. SFT vurderer nå om Hydro skal pålegges å foreta supplerende undersøkelser av grunnforurensning fra sitt gamle deponi på land. En annen konklusjon er at vi vet for lite om hvordan dioksin omsettes i fjordsystemet og dermed påvirker fisk og skalldyr. SFT arbeider sammen med forskningsmiljøene og industrien for å utvikle et offensivt program for å få bedre kunnskap. Samtidig arbeides det også med ytterligere å forbedre overvåkningsprogrammet for Grenland for å få en enda bedre oversikt over dioksintilførselen til området.

Opprydding i marine sedimenter er alltid svært kostbart. For eksempel vil oppryddingen av PCB-forurensede marine sedimenter i et begrenset område utenfor Haakonsvern komme på om lag 80 mill. kr. Spesielt kostbart og teknisk komplisert er det, som her, når hele fjordområdet er forurenset. Det er også lite nyttig å gjennomføre tiltak før en har stanset alle tilførsler fra land til det aktuelle området.

Jeg er fortsatt bekymret over at Frierfjorden er så forurenset, og legger – som jeg sa i mitt svar i fjor – stor vekt på at vi skal komme videre i arbeidet med å redusere nivået av dioksiner og andre miljøgifter i fjorden så snart vi har tilstrekkelig kunnskap om kildene. Selv om det i løpet av året som er gått, er nedlagt et betydelig arbeid for å komme videre, mangler vi fortsatt tilstrekkelig kunnskap. Det gjelder mulige tilførsler fra landbaserte kilder og hvordan dioksiner omsettes i fjordsystemet og dermed påvirker dioksinnivået i fisk og skalldyr. Det er derfor nødvendig å foreta ytterligere utredninger av disse kompliserte spørsmålene før vi kan vurdere konkrete tiltak.

Bent Hegna (A): Jeg får takke statsråden for svaret.

Det var et veldig generelt svar. Jeg synes det virker som om statsråden og myndighetene ikke har gjort så veldig mye konkret for å bedre situasjonen i løpet av det året som har gått. Med jevne mellomrom kommer interessen omkring dette spørsmålet opp gjennom media, og det er litt beklagelig at det har vært såpass liten aktivitet fra statsrådens side i den tiden som har gått.

Jeg kan nevne at Telemark fylkeskommune har fått ledelsen av et såkalt INTERREG IIc-prosjekt i Nordsjøen omkring forurensning i havner og fra skip, hvor det er deltakere fra flere land rundt Nordsjøen – et såkalt Green Port North Sea-prosjekt. Dette arbeidet synes jeg også bør være av interesse for statsråden, og jeg vil spørre om hun har tenkt å engasjere seg i dette prosjektet.

Til slutt har jeg lyst til å si at en miljøvernminister i en regjering som kaller seg miljøvennlig, bør vise større evne til handling og komme med noen konkrete prosjekter for å komme videre og få gjort noe med forurensningssituasjonen i Frierfjorden.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg stiller meg en smule overrasket til at representanten Hegna valgte å karakterisere mitt første svar som generelt, tatt i betraktning at jeg gjennomgikk en rekke av de konkrete tiltakene vi har satt i verk. Jeg er helt enig i at det er viktig med handling, men jeg synes det er like viktig å understreke at handlingen gir best resultater når den er basert på fakta og kunnskap.

Det er slik at vi fremdeles mangler kunnskap om Frierfjorden. Blant annet mangler vi kunnskap om hvorvidt det fremdeles kan være tilsig fra landbaserte deponier som gjør at konsentrasjonen av dioksin ikke går fortere ned enn den gjør. Vi mangler også kunnskap om det f.eks. er Hydros gamle deponi som forårsaker dette. Derfor har vi sammen med SFT satt i gang en rekke grundige undersøkelser for å finne svar på disse spørsmålene. Først når vi har disse svarene, vil vi vite hvem som er forurenseren, kunne følge opp prinsippet om at forurenser skal betale, og sette i verk de tiltakene som vil være mest fornuftige i den situasjonen vi har.