Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rune E. Kristiansen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende.

Rune E. Kristiansen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Venstre, som en del av Regjeringen, går i forkant av lønnsoppgjør inn for å gi mest lønn til de dyktigste lærerne, at kriterier for individuell lønnsfastsettelse må bli tema i lønnsforhandlingene, samt at det må være større rom for lokale forskjeller.

Er dette Regjeringens politikk?»

Statsråd Laila Dåvøy: I forbindelse med tariffoppgjørene er det bl.a. Regjeringens ansvar å legge grunnlaget for en forsvarlig inntektspolitikk. Regjeringen er innstilt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet mellom staten og partene i arbeidslivet, slik det fremgår av Arntsen-utvalgets innstilling.

Det nåværende lønns- og forhandlingssystemet i staten bygger på Statens lønnskomite av 1988, slik det fremkommer i NOU 1990:32. Intensjonene bak det nåværende lønns- og forhandlingssystemet er bl.a. å gjøre lønnssystemet mer fleksibelt med hensyn til lokale tilpasninger og bedre muligheten for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Systemet er i seg selv fleksibelt. Men det er ofte prioriteringene fra partene som er avgjørende for hvordan systemet blir brukt.

Siden vi nå står like foran lønnsoppgjøret, vil Regjeringen på forhånd ikke gå ut med hvilke fullmakter, innretning og profil man vil legge til grunn ved årets oppgjør. Det er de sentrale avtaleparter ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag som har ansvaret for å komme fram til helhetlige og balanserte løsninger ved tariffoppgjørene.

For øvrig kan jeg opplyse at kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet nå arbeider med en stortingsmelding om rekruttering av lærere, herunder om arbeidsvilkår.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Rune E. Kristiansen (A): Jeg takker for svaret.

Jeg hadde i grunnen ventet et svar som i realiteten ikke ville gi svar på det jeg tok opp i mitt spørsmål, ikke minst fordi det er rett foran og i pågående lønnsforhandlinger. Men det var Venstre som parti som reiste spørsmålet og problemstillingene i forkant av lønnsoppgjøret. Men jeg oppfatter det slik at statsråden svarer at det sentrale oppgjøret må holdes innenfor de rammene som vil bli lagt, og det har jeg forståelse for. Det jeg derimot synes det er nødvendig å få et svar på, er om Regjeringen står fast på modellen som er trukket opp i tidligere avtaler. Dette er jo et mellomoppgjør, så det kan neppe være aktuelt for Regjeringen å gå inn med vesentlige, prinsipielle endringer i lønnssystemet for lærere i dette oppgjøret i 1999.

Statsråd Laila Dåvøy: Det er vanskelig å svare på spørsmål som gjelder hvor langt man skal gå også i dette mellomoppgjøret. Jeg kan dessverre ikke gi noe annet svar enn det jeg gav innledningsvis. Jeg vil peke på at det systemet vi har, er fleksibelt. Måten det brukes på, er avgjørende for hvordan resultatet blir. Det finnes muligheter i dag.

Det er lønnsoppgjøret som vil vise hvor langt man vil komme til å gå – jeg kan ikke gi annet svar på representantens spørsmål pr. i dag. Og nettopp fordi vi står foran inngangen til lønnsoppgjøret, håper jeg det er forståelse for at jeg ikke kan gå inn på noen deler av det som vil komme til å bli berørt der.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 36.