Dag Danielsen (Frp): «En arbeidsgruppe opprettet av Justisdepartementet avgav 7. februar 1997 en innstilling om etablering av et voldsofferfond som skal yte støtte til voldsofre. Fondet kan brukes til å reparere eller å forebygge skader etter kriminalitet, samt til forskning og utvikling av tiltak (for eksempel mottak for voldsofre, kompetanseheving av helsepersonell). Kampen mot vold hevdes å være et prioritert område, og behovet for et slikt fond er omfattende.

Hva skjer med saken, og når vil den foreligge til politisk behandling?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet opprettet 30. mai 1996 en arbeidsgruppe som skulle utrede etableringen av et voldsofferfond som kan yte direkte eller indirekte støtte til voldsofre. Arbeidsgruppen skulle også utrede ulike modeller for organisering av tiltaket.

Bakgrunnen var et Dokument nr. 8-forslag av 5. oktober 1995 fra representanten Jan Simonsen om å be Regjeringen etablere et slikt fond. Etter forslaget skulle alle personer som blir dømt for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff, pålegges en engangsavgift. Justiskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 96 for 1995-96 at innføring av et voldsofferfond kan være et virkemiddel for å bedre voldsofrenes stilling. Stortinget vedtok 14. desember 1995 å be Regjeringen utrede etablering og finansiering av et slikt voldsofferfond.

Det fremgår av arbeidsgruppens innstilling side 33 at man fortolket mandatet slik at det forutsatte at et eventuelt voldsofferfond skulle finansieres ved hjelp av en avgift som skulle pålegges personer som blir ilagt en strafferettslig reaksjon.

Arbeidsgruppen avgav 7. februar 1997 sin innstilling til Justisdepartementet, utgitt som NOU 1997: 11. I innstillingen foreslås opprettet et kriminalitetsofferfond som bl.a. skal finansiere dagens statlige voldsoffererstatningsordning og andre tiltak for å reparere skader etter kriminalitet, samt forskning rundt kriminalitet, ofre og skadevirkninger. Fondet foreslås finansiert ved at alle som blir ilagt en straffereaksjon – med unntak av påtaleunnlatelse etter straffeloven § 69 – skal betale en avgift tilsvarende ett rettsgebyr, pr. 1. januar 1999 på 530 kr. Avgiften skal ikke følge antall lovovertredelser, men antall strafferettslige reaksjoner. Videre legges det opp til at avgiften til fondet ikke er å anse som straff. Forslaget innebærer at fondet anslagsvis vil få tilført midler på ca. 100 mill. kr pr. år.

Forslaget ble sendt på høring ved brev 10. juni 1997, med svarfrist til 10. september 1997. En hovedinnvending fra høringsinstansene er at avgiftsplikten ut fra rettferdsbetraktninger ikke bør ramme alle typer lovovertredelser likt. Det er ikke riktig å pålegge dem som blir ilagt forenklet forelegg for mindre forseelser, en avgift til et kriminalitetsfond. Videre er forholdet til Grunnlovens § 96 av noen ansett problematisk, idet en avgift som foreslått i utredningen vil ligge tett opp til en strafferettslig reaksjon, ettersom det dreier seg om en avgift utløst av en straffbar handling. Det er vist til at en eventuell ileggelse av avgiften derfor må skje ved dom.

Jeg beklager at behandlingen av saken har trukket ut i tid. Saken har imidlertid reist flere vanskelige og prinsipielle spørsmål, som nevnt ovenfor. Jeg vil imidlertid på grunn av sakens bakgrunn og alvor komme tilbake til saken overfor Stortinget i løpet av kort tid.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for et positivt svar.

Jeg synes det er veldig hyggelig at han etter å ha vært så kort tid i sin nyutnevnte stilling tar denne saken på alvor, og at han lover at han skal komme raskt tilbake til den. Det er nemlig helt avgjørende at de som blir utsatt for noe av det mest urettferdige man kan bli utsatt for, vold og veldig ofte blind vold, blir tatt på alvor, og at samfunnet viser det ved at vedtakene og de fine ordene som er kommet i sakens anledning, blir fulgt opp. Så jeg takker for et positivt svar.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg deler faktisk forundringen over at mange mennesker som har vært utsatt for kriminelle overgrep, ofte står i den situasjon at de blir etterlatt. De opplever det ofte som om – og stiller spørsmål om – det egentlig var deres skyld. Det er en total uvirkelig situasjon, og jeg går ut fra at det også var bakgrunnen for at Stortinget i sin tid drøftet det.

Jeg har et engasjement rundt dette. Jeg har truffet mennesker som har vært i den livssituasjonen som representanten reiser spørsmål om. Derfor har jeg også valgt å svare som jeg gjorde, at jeg vil gjøre det jeg kan for å komme tilbake med saken så fort som mulig.