Sissel Dagslet (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utviklings- og menneskerettighetsministeren:

«Ifølge oppslag i Aftenposten 11. mars 1999 vil sterke krefter i EU at organisasjonen skal fremme en resolusjon som er kritisk til Kina når FNs menneskerettighetskommisjon innleder sin sesjon senere denne måneden. Dette skjer med bakgrunn i at det er sterk misnøye med de resultater som er oppnådd på menneskerettighetsområdet i Kina.

Hvilke utenrikspolitiske tiltak akter den norske regjering å iverksette for å markere at menneskerettighetssituasjonen i Kina er uakseptabel?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Menneskerettighetssituasjonen i Kina har vært tatt opp fra norsk side i forbindelse med en rekke besøk til og fra Kina på politisk nivå de senere år. Særlig har dette vært tilfellet etter at Norge i 1993 innledet en løpende menneskerettighetsdialog med Kina. Dialogen er gradvis utbygd i omfang og dybde, med særlig fokusering på rettsstatsprinsipper, bl.a. ytringsfrihet og strafferett. Menneskerettighetssituasjonen i Kina vil også være et sentralt tema i de konsultasjonene som utenriksministeren vil ha med den kinesiske utenriksminister når han besøker Norge neste uke, som ledd i en nordisk rundreise.

Utviklingen når det gjelder menneskerettigheter i Kina, viser at bildet er sammensatt. På den positive siden kan det konstateres:

• Kina har nå undertegnet de to sentrale FN-konvensjonene om menneskerettigheter fra 1966.

• FNs høykommisær for menneskerettigheter, Mary Robinson, ble invitert til Kina i fjor høst.

• FNs spesialrapportør for tortur er invitert til Kina i nær fremtid.

• I takt med den økonomiske utvikling har den enkelte kineser nå større frihet til å velge. Akademikere og representanter for styresmaktene har større takhøyde for diskusjon, også av politiske spørsmål. Kinesiske medier er blitt mer pågående, mens stadig flere kinesere har tilgang til utenlandske TV-sendinger.

• Det må antas at denne utviklingen også har sammenheng med intensivert kritikk i internasjonale fora og bilaterale menneskerettighetsdialoger.

Men det er også utviklingstrekk, som representanten var inne på, som gir grunn til uro og bekymring. Dette gjelder bl.a. arrestasjonene den siste tiden av politiske dissidenter med idømmelse av lange fengselsstraffer. Dette er da også bakgrunnen for at spørsmålet om å fremme en kritisk resolusjon i FNs menneskerettighetskommisjon er kommet opp.

Menneskerettighetssituasjonen i Kina vil selvsagt bli tatt opp fra norsk side i forbindelse med møtet i den forestående Menneskerettighetskommisjonen i Genève. Hvorvidt det vil være formålstjenlig å fremme en kritisk resolusjon, vil bli drøftet med likesinnede land, både nå, før og under Menneskerettighetskommisjonens møte. Her vil flere forhold bli vurdert, bl.a. oppslutningen om en slik resolusjon. Det vil være svært lite hensiktsmessig å fremme et forslag til resolusjon om Kina, som så blir nedstemt.

Sissel Dagslet (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg forstår jo nå at Regjeringen ikke har til hensikt å gå inn og støtte en slik resolusjon, og at den her vil være svak i sine uttalelser.

Jeg hadde faktisk håpet at Regjeringen ville markert seg sterkere i synet på bekjempelsen av brudd på menneskerettighetene i Kina samt tatt initiativ til å fremme eller støtte en resolusjon med kritikk av Kinas menneskerettighetspolitikk. Jeg er skuffet over unnfallenheten. Da står ikke Norges bekjempelsen av brudd på menneskerettighetene til troende.

Jeg sitter dessverre fortsatt igjen med en følelse av at Regjeringen kan se ut til å være mer opptatt av miljøvern i Kina enn av å styrke menneskerettighetene. Jeg håper at statsråden kan berolige meg med at det ikke er tilfellet.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det kan jeg berolige representanten med. Det er ikke snakk om unnfallenhet. Hvis representanten hadde vært til stede under noen av de samtaler som har vært ført fra norsk side, og også registrert og sammenlignet tekst på innlegg som har vært fremført fra norsk side når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i Kina, tror jeg man hadde notert seg at her er det ingen unnfallenhet fra norsk side. Det vil det heller ikke være på møtet i Menneskerettighetskommisjonen i Genève, hvor jeg bl.a. vil holde et åpningsinnlegg, og hvor det vil være flere anledninger senere til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Kina.

Det er ikke sagt fra norsk side at man ikke vil støtte en resolusjon. Det er sagt fra norsk side, som jeg sa i mitt svar til representanten, at vi er i kontakt med likesinnede land nå, før og under kommisjonens møte. Vi vil da vurdere sammen med likesinnede land hvorvidt man ser det som formålstjenlig og hensiktsmessig å fremme en kritisk resolusjon. Et av de viktigste poengene der vil selvsagt være oppslutningen om en slik resolusjon. Det vil være veldig lite hensiktsmessig å fremme et forslag til en resolusjon om Kina som så blir nedstemt. Da har man i tilfelle oppnådd – etter min vurdering – det motsatte av det jeg vil anta representanten ser som sitt ønske.

Sissel Dagslet (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg føler meg beroliget, og jeg håper at Regjeringen tar med seg de signalene som her har kommet.

Presidenten: Vi går til spørsmål 22.