Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Laila Kaland til statsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren.

Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Arbeidsløysa hjå innvandrarar er høg, og yrkesdeltakinga hjå innvandrarkvinnene er særleg låg. Ein del av desse kvinnene har låg utdanning, manglar norskkunnskap og har manglande kunnskap om det norske samfunnet. Det å få betre norskundervisning og at arbeidsmarknadstiltaka blir betre overfor innvandrarkvinner må vere ein bevisst politikk.

På kva måte vil statsråden og Regjeringa medverke til at dette målet kan gjennomførast?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er den første tiden i et nytt land at grunnlaget for en ny tilværelse blir skapt. Regjeringen mener at det er her vi må sette inn tiltak for å øke innvandrerkvinnenes deltakelse – både i arbeidsmarkedet og på andre arenaer i samfunnet.

Vi vet at alle trenger grunnleggende kvalifisering for å få innpass på arbeidsmarkedet, så vel norskkunnskaper som kunnskap om norsk samfunns- og arbeidsliv. Undervisningen i norsk med samfunnskunnskap er fra 1998 lagt om til en nivåbasert modell. De med svakest skolebakgrunn skal prioriteres med opptil 3000 timer norskopplæring. Vi vet at mange innvandrerkvinner omfattes av denne gruppen. Det er ikke særskilte regler for kvinnene, men kommunene er spesielt bedt om å motivere kvinner til norskopplæring. En del kommuner gir egne opplæringstilbud for innvandrerkvinner. Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak blir vurdert dersom det er viktig for å komme i ordinært arbeid. Arbeidsmarkedsetaten deltar i flere prosjekt som er særskilt rettet mot å kvalifisere innvandrerkvinner for ordinært arbeid.

Som et virkemiddel i den grunnleggende kvalifiseringen ønsker Regjeringen å knytte deltakelse i kvalifisering til utbetaling av økonomisk stønad. Et utvalg skal lage utkast til en egen lov om en stønad knyttet til kvalifisering, slik at nyankomne som deltar i kvalifisering, får en stønad som skal dekke utgifter til livsopphold og bolig. Gjennom denne ordningen vil vi gi kommunene et redskap som skal gjøre det lettere å legge til rette for at nyankomne raskere skal komme inn på arbeidsmarkedet. Den enkelte kommune vil kunne velge om de vil ta ordningen i bruk.

For at innvandrere skal få et godt tilbud som kvalifiserer for norsk arbeidsliv, er det nødvendig med en klar ansvarsdeling og et godt samarbeid mellom involverte instanser, eksempelvis sosialetat, arbeidsmarkedsmyndigheter og utdanningsmyndigheter. Regjeringen har nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere ulike sider av den grunnleggende kvalifiseringen, bl.a. organisering, innhold og bruk av individuelle handlingsplaner. Det vil bli lagt vekt på at kvalifiseringen skal tilpasses den enkeltes livssituasjon og ambisjon.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret, som eg syntest inneheldt fleire positive moment. Eg har likevel lyst til å stille han eit par spørsmål, og vil grunngi spørsmåla mine litt.

Eg trur at innvandrarar vil lære norsk. Dei vil ut i arbeidslivet og tene sine eigne pengar og har ikkje noko ønske om å bli sosialklientar. Innvandrarkvinnene har hovudansvaret for oppseding av barn og unge, og det er difor avgjerande at mødrene får delta i undervisning og skaffe seg kunnskapar i norsk språk og kultur, og også kome ut i det ordinære arbeidslivet.

Eg har lyst til å peike på to område som eg ber statsråden følgje nøye opp. Kostnaden med norskopplæring har auka med ca. 10,5 pst. sidan 1993. Samstundes har tilskotssatsane for norsk med samfunnskunnskap for innvandrarar vore uendra sidan 1993. Arbeidsmarknadstiltaka er også sterkt reduserte i budsjettforslaga frå Regjeringa. Eg meiner at statsråden bør vere spesielt observant på desse to områda og ta det med i det vidare arbeidet. For det dreier seg også om økonomi for å få gjennomført tiltak for innvandrarkvinnene.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg merker meg det representanten sier. Som jeg sa i mitt første svar: For Regjeringen er det avgjørende at man skal legge til rette for grunnleggende kvalifisering. Både norskkunnskaper og kunnskaper om norsk samfunns- og arbeidsliv er viktig, og Regjeringen har altså på den bakgrunn – som jeg sa innledningsvis – lagt opp til en nivåbasert modell. Det er klart at det kan være tilfeller hvor man trenger å gå lenger. Derfor vil også deltakelse i arbeidsmarkedstiltak bli vurdert dersom det er nødvendig og viktig for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Men som jeg også sa i mitt første svar: Det er et ønske fra Regjeringen at retten til stønad skal være knyttet til deltakelse i kvalifisering. Dette er etter min oppfatning også et viktig moment som det må legges vekt på.

Laila Kaland (A): Eg takkar for svaret. Eg trur at det at mødrene har hovudansvaret for oppseding av barn og unge er eit viktig moment for å unngå at barna kjem inn i dårlege miljø, i kriminelle miljø og valdsmiljø. Difor er det nødvendig at mødrene i større grad enn før blir påakta i kampen mot vald. Det kan dei bli ved at dei får meir norskundervisning, at dei kjenner meir til det norske samfunnet og like eins at dei kan få kome ut i den ordinære arbeidsmarknaden og bli kjende med sine nye landsmenn. Difor er den gruppa som kommunalministeren har sett ned, viktig, og eg håpar at vi skal lukkast i dette arbeidet.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Ganske kort: Dette er jeg helt enig med representanten Kaland i, og jeg vil legge hennes bemerkninger på sinne i det videre arbeid.