Ågot Valle (SV): Jeg skal fortsette med spørsmål til kommunal- og regionalministeren som gjelder inkludering i det norske samfunnet og hvor viktig det er.

«Blant de 8 000 som sitter i asylmottak, er det mange krigsskadde barn og foreldre med store traumer. Flere av de enslige asylsøkerne har vært barnesoldater. Uten tidlig hjelp vil de ha vansker med å takle livet og fungere i samfunnet. Ifølge flere kilder får ikke barna og foreldrene deres den hjelpa som trengs. Blant annet er det viktig at barnevernet tar et koordineringsansvar.

Hva mener statsråden må til for at barn og foreldre skal få nødvendig hjelp slik at de lettere kan inkluderes i samfunnet?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Innledningsvis vil jeg understreke at det ikke er slik at flertallet av de enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, har vært barnesoldater. Mange kommer fra krigsrammede land, og mange har hatt vonde opplevelser. Det som gjør dem spesielt sårbare, er imidlertid at de kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar. De som i tillegg kommer uten følgepersoner, som eldre søsken eller andre slektninger, er særlig utsatt.

De barna som kommer helt alene, plasseres i asylmottak i plasser som er øremerket for disse. Det er særskilte krav knyttet til disse plassene. I tillegg starter man prosessen med å få dem bosatt i en kommune umiddelbart etter at de har kommet. Målsettingen er at de skal være bosatt innen tre måneder etter at de eventuelt har fått innvilget oppholdstillatelse. Det utarbeides også en individuell plan for hvert barn, som påbegynnes i mottaket og deretter overføres til bosettingskommunen.

Det er ingen tvil om at rask bosetting i en kommune er en bedre løsning for disse barna enn et lengre opphold i mottak. Av den grunn kan de, etter en individuell vurdering, bosettes i en kommune før de eventuelt har fått innvilget oppholdstillatelse. Et flertall av de enslige mindreårige omfattes av denne ordningen, og flere kommuner har etter hvert gjort avtaler om å ta imot enslige mindreårige. Dessverre har det vært vanskelig å få nok plasser i kommunene. Samtidig er antallet enslige mindreårige som kommer til Norge, nær fordoblet det siste året. Mange enslige mindreårige får derfor et lengre opphold i mottak enn det som er ønskelig.

Denne situasjonen har gjort det nødvendig å foreta en vurdering av tilbudet for enslige mindreårige i mottak. Kommunal- og regionaldepartementet arbeider derfor med dette i samarbeid med de øvrige departementer.

Når det er sagt, vil jeg gjerne understreke at for disse barna er rask bosetting i en kommune å foretrekke framfor et lengre opphold i et asylmottak. Jeg vurderer derfor arbeidet med å få avtaler med kommunene om bosetting av enslige mindreårige som svært viktig.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret, og jeg deler statsrådens bekymring for alle dem som kommer uten foreldre eller eldre søsken. Men jeg vil understreke at også foreldre har erfaring fra krig og tortur, noe som gjør det vanskeligere å være foreldre i en situasjon hvor de skal være på mottak eller bosette seg i et fremmed land.

Jeg er enig med statsråden i betydningen av rask utplassering. Det har kommet noen alarmerende signaler i morges. Spesielt for barn med traumer, for dem som skal få tilbud om hjelp, kan en ikke fortsette å akuttopprette asylmottak i kommuner der det tilfeldigvis er ledig hotellkapasitet eller en nedlagt folkehøyskole. Det må lages et nettverk av paratkommuner som vet hva de skal gjøre og som har den kompetanse som trengs. Dette er statens ansvar. Vil statsråden gjøre det SV har foreslått, nemlig å ta initiativ til å opprette et slikt nettverk av paratkommuner?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: For det første er jeg enig med representanten i at det også er mange voksne, foreldre, som har mange vonde og vanskelige opplevelser bak seg som gjør at også de trenger spesiell oppfølging, og det blir forsøkt gjort.

Så til det med opprettelse av asylmottak. Det er UDI som har ansvaret for å opprette asylmottak i den – en kan si – størrelsesorden som vi trenger til enhver tid. Det er vanskelig å gjøre dette på en slik måte at vi samtidig tar høyde for at det er store variasjoner fra år til år når det gjelder behovet for asylmottak. Men UDI prøver så langt det er mulig, og etter pålegg fra vårt departement, å kontakte kommunene i god tid før det opprettes et asylmottak.

Når det gjelder den nettverksløsningen som SV har foreslått, må vi se nærmere på det, uten at jeg kan si over bordet nå hvordan det eventuelt kan følges opp.