Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

«Det kan synes, på bakgrunn av Regjeringens «positive» holdninger til rovdyr, at mange grunneiere vil få en betydelig mindre inntekt på sin bruk av utmark. Jeg tenker da spesielt på jaktbart vilt, som vil bli sterkt redusert etter rovdyrenes herjinger.

Hvordan vil statsråden forholde seg til dette?»

Statsråd Guro Fjellanger: De målsettinger og prinsipper som Regjeringen jobber etter i rovviltforvaltningen, er avklart av Stortinget. Jeg viser bl.a. til Stortingets behandling av rovviltmeldingen i 1997.

Selv om det i rovviltforvaltningen har vært fokusert mest på forholdet til sau- og reindriftsnæring, er andre utmarksinteresser ikke uteglemt. Forholdet mellom rovvilt og hjortevilt er særskilt omtalt i rovviltmeldingen fra 1997, som oppsummerer eksisterende kunnskap på dette området. Det konkluderes bl.a. med at den viktigste utfordringen for å oppnå en god flerbestandsforvaltning i kjerneområdene for rovdyr, vil være å gjennomføre en presis og kontrollert hjorteviltforvaltning som sikrer høyproduktive bestander av god kvalitet.

Direktoratet for naturforvaltning har, sammen med svenske myndigheter, tatt initiativ til forskning som skal gjøre oss bedre i stand til sammen å forvalte både hjortevilt og rovvilt på en best mulig måte. I dette ligger også at jegere og jaktrettshavere vil måtte justere litt på aktivitetsutøvelsen sin i visse områder.

Jeg finner grunn til å minne om at de store rovdyrene er en del av helheten og det biologiske mangfoldet i naturen i Norge. Hjorteviltet er de store rovdyrenes naturlige og viktigste byttedyr. Det er ikke i samsvar med verken internasjonale eller nasjonale målsettinger å legge opp til optimalisering av enkeltbestander på bekostning av andre viltarter.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg forstår dit hen at statsråden mener at også jegere og jaktrettshavere må rette seg etter rovdyrenes ve og vel.

Fordi distriktspolitikk skal ha en høy stjerne hos Regjeringen, vil jeg si at svaret er noe skuffende. Jakt- og opplevelsesturer er for mange en viktig inntektskilde og har flere funksjoner. De aller fleste pløyer store deler av denne inntekten tilbake til naturen i form av bl.a. viltpleie. Det gir dessuten noen arbeidsplasser, bl.a. i jaktoppsyn, som har ført til sterk reduksjon av ulovlig jakt som i en del tilfeller har ført til skadeskyting, med de lidelser dette medfører for dyrene, samt en skjev avskyting. En annen del av overskuddet blir tilført opprustning av gamle koier, setrer og andre boalternativ, som nedlagte boplasser, og nye alternativer, som gapahuker, med en mer primitiv standard. Dermed er dette også et kulturspørsmål.

Kan statsråden love at hun skal se ekstra nøye på dette, slik at utmarksinntektene vil bli tilnærmet uforandret?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at det ikke medfører riktighet det representanten Bredvold påstår, at Regjeringen ensidig ivaretar rovdyrenes interesser. Vi gjør vårt ytterste for å føre en balansert politikk, en politikk som kombinerer ulike hensyn, både mulighetene for å bruke utmarksbeitene til sau og rein, fordi det er en svært miljøvennlig kjøttproduksjon, hensynet til at vi skal ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge, som vi er forpliktet til etter internasjonale avtaler og som også er et nasjonalt mål, og ikke minst også interessene i forhold til friluftsliv, inkludert jakt.

Vi er også opptatt av at vi i tiden framover må sørge for at det i distriktene finnes gode muligheter for ulike kilder til inntekt, og ikke minst vil inntekt fra utmarka være en vesentlig del av dette.