Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til den fungerende justisminister:

«Det har vakt oppmerksomhet at politimesteren i Bodø mener folk bør anmelde færre saker, fordi politiet har for mye å gjøre. Det kan synes som et paradoks at det samme politikammer for kort tid siden var det første som på eget initiativ hadde kapasitet til å etterforske mulige ulovlige Brustad-buer. Selv politiet kan altså bli forvirret av alle mulige lover om dette og hint.

Ser statsråden noen løsning på dette dilemmaet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Politiets rammevilkår er fastsatt gjennom Stortingets forutsetninger, departementets styringsdokumenter og Riksadvokatens prioriteringer. Prioriteringene fastsetter hvilke kriminalitetsområder som har forrang der det er knapphet på etterforskningsressurser, og det er politimesterens ansvar å sørge for riktig disponering av ressursene innenfor disse rammene.

Det er politiets plikt å motta anmeldelser av straffbare forhold, og det er en selvfølge at publikum skal kunne henvende seg til politiet uten selv å måtte vurdere om det skal brukes politiressurser på bakgrunn av en anmeldelse.

Jeg har et bestemt inntrykk av at de anmeldelsene som inngis til politiet, i hovedsak er gjenstand for en nøye forhåndsvurdering fra dem som føler seg fornærmet, og at det inngis et fåtall såkalt unødvendige anmeldelser.

Det er uheldig at det er skapt et inntrykk i media som kan tolkes slik at publikum skal anmelde færre saker for å begrense politiets arbeidsmengde. Dette er ingen aktuell problemstilling for politi- og lensmannsetaten.

Innenfor de rammene som er gitt, føler jeg meg trygg på at politiet gjennomgående foretar en riktig og fornuftig prioritering av sine oppgaver for å håndheve de lover som er gitt av Stortinget.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret.

Etter omstendighetene syns jeg det var et meget tilfredsstillende svar. Jeg merket meg særlig at statsråden bestemt hevdet at det er skapt et uheldig bilde av at politiet ikke etterforsker anmeldte saker – jeg merker meg det med tilfredshet.

Den andre delen av mitt spørsmål var om dette burde føre til større tilbakeholdenhet med hensyn til å komme med nye lover om «dette og hint», som var min formulering. Jeg har selvfølgelig full forståelse for at statsråden ikke kan blande seg inn i det, men jeg kan vel si det slik at Stortinget ikke ville ha noen innvendinger hvis statsråden skulle ha lyst til å gi uttrykk for sin mening om den saken.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg registrerer at representanten Hernæs mener at Stortinget ikke ville ha noen innvendinger om jeg gav uttrykk for min mening.

Min mening er at de lover som Stortinget finner det nødvendig å vedta, skal håndheves av de instanser som er tillagt en slik håndheving. Så blir det Stortingets sak å vurdere i hvilken utstrekning man skal gi lovreguleringer på de enkelte områder, og i hvilken utstrekning man skal tillegge lovbrudd straffekonsekvenser.