Vidar Kleppe (Frp): Jeg ser meg helt nødt til å stille justisministeren følgende spørsmål:

«27. mars 1998 ble fem barneranere dømt til betingede fengselsstraffer for ran, mishandling og vold. En av rettens begrunnelser for de ekstremt milde dommene var at voldsmennene hadde «en lavere terskel for utøvelse av straffbare handlinger enn normalt», blant annet fordi de var av utenlandsk opprinnelse.

Vil statsråden ta initiativ for å hindre at kriminelles etniske opprinnelse skal kunne brukes som begrunnelse for mildere straffer?»

Presidenten: Presidenten vil seie at det er ei frivillig sak å stille spørsmål.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til det svaret som jeg nettopp gav til representanten Simonsen. Jeg vil i tillegg bemerke at jeg ut fra dommen fra Oslo Byrett av 27. mars 1998 ikke kan se at retten ved straffeutmålingen har lagt vekt på at utenlandsk opprinnelse i seg selv er en formildende omstendighet. Også dette forholdet ble trukket inn i drøftelsen av om handlingen var begått som ledd i gjengkriminalitet, som igjen hadde en viss betydning for skyldspørsmålet.

Straffelovgivningen gir sjelden konkrete pålegg til dommerne om hva som skal tillegges vekt ved straffeutmålingen. Det er et viktig prinsipp i norsk rett at straffeutmålingen skjer på fritt grunnlag for den enkelte sak. Det betyr at dommeren ved straffeutmålingen tar stilling til en rekke momenter.

Hvilken vekt de ulike momenter tillegges, må etter min mening vurderes konkret i den enkelte sak. Det bør fortsatt være slik. Jeg vil derfor ikke foreslå lovendringer som regulerer hvilke momenter som generelt kan tillegges vekt ved straffeutmålingen i enkeltsaker.

Vidar Kleppe (Frp): Jeg er fullstendig klar over at det er en frivillig sak å stille spørsmål. Det var jo derfor, president, jeg presiserte at dette spørsmålet var så viktig at jeg så meg nødt til å bruke min rett.

Men så til oppfølgingsspørsmålet. Synes statsråden, hvis dommere skulle legge til grunn at folk har en etnisk opprinnelse og bruke det som begrunnelse når de skal utmåle straffene for de alvorlige kriminelle handlingene de har begått, at det er rett og rimelig i en rettsstat som Norge? Jeg forventer at statsråden, selv om han ikke vil blande seg inn i enkeltsaker, i hvert fall tindrende klart og tydelig gir uttrykk for hva Regjeringen og justisministeren mener i en så viktig sak. Signaler kan også ha sin virkning.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er hjertens enig med spørreren i at signaler er viktig i kriminalpolitikken, men det er min oppfatning – og jeg synes i og for seg den siste ukens debatt understreker betydningen av det – at politiske signaler om hvilke momenter som skal tillegges vekt i straffutmålingen, ikke er ønskelig. Og det bygger jeg på ganske lang rettspraksis og teori i norsk rett, og jeg er faktisk av den oppfatning at det fortsatt bør være slik.