Siri Frost Sterri (H): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Utenriksministeren sa i sin Europa-redegjørelse 19. januar 1999 at blant annet EU-direktivet om tilsetningsstoffer i barnemat er uakseptabelt for Norge, og antydet en mulig bruk av vetoadgangen. Nå er det fremkommet at ernæringsmyndighetene mangler kunnskap om kostholdet til norske småbarn og vil igangsette en landsomfattende kartleggingsundersøkelse.

Hva er da begrunnelsen for Regjeringens standpunkt til dette direktivet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med de ernæringsmessige konsekvenser ved beriking av barnemat er to undersøkelser av betydning, en som ble utført i forbindelse med EUs barnematdirektiv, og en ny som nå er i gang. Forskjellen mellom disse to undersøkelsene er at den førstnevnte ble foretatt på et mindre utvalg av barn på seks og ni måneder i Oslo-området, mens den nye undersøkelsen vil være en landsomfattende undersøkelse av barn på seks måneder og to år som skal gjentas hvert tredje år for å overvåke kostholdet i Norge.

Undersøkelsen i forbindelse med barnematdirektivet ble avsluttet sommeren 1998 og resulterte i en rapport som beskriver ernæringsmessige konsekvenser av implementering av EUs direktiv for barnemat. Arbeidsgruppen anbefalte at direktivet ikke bør implementeres i Norge, og at norske myndigheter bør be EU-kommisjonen om at EUs vitenskapskomite tar det faglige grunnlaget opp på nytt. Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapskomite og Statens ernæringsråds arbeidsutvalg gjennomgikk rapporten og gav sin tilslutning til konklusjonene. Anbefalingene er fulgt opp av departementet, og rapporten er oversendt EU.

Barnematdirektivet tillater beriking med næringsstoffer i mye større grad enn det norske helsemyndigheter anbefaler. Det prinsipp for beriking av matvarer som følges i Norge, er at det skal foreligge et dokumentert behov for beriking i hele eller grupper av befolkningen før beriking tillates. Matvaren som berikes, må så anses som godt egnet til å nå de deler av befolkningen som trenger ekstra tilførsel av næringsstoffet. Det er et fåtall matvarer som berikes i dag. I barnematdirektivet er det satt minimums- og maksimumsgrenser for en del næringsstoffer, mens det for de andre stoffene som det tillates å berike med, vil være opp til produsenten å fastsette mengden. Dette anses som en svært lite gunstig situasjon.

Arbeidsgruppen konsentrerte sitt arbeid spesielt om protein, fett, sukker, jern, vitamin D og vitamin A. Det ble gjennomført modellberegninger, basert på data fra kostholdsundersøkelser over dagsmenyer for barn seks måneder og barn ni måneder gamle, hvor maksimum tillatt innhold av næringsstoffene nevnt ovenfor, ble benyttet. Undersøkelsen anses å gi svært gode data for forbruk av grøtpulver og morsmelkerstatning. Data for bruk av kosttilskudd, deriblant tran, er også samlet inn. På bakgrunn av disse dataene vurderte arbeidsgruppen modellberegningene som svært gode i forhold til å vurdere mulig inntak av næringsstoffer ved implementering av EUs direktiv for barnemat. Beregningene viste at ved maksimal tilsetting i henhold til direktivet av protein, sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøtpulver vil barn med høyt grøtinntak kunne få et svært høyt og helsemessig uheldig inntak av de fleste av disse næringsstoffene.

Landsrepresentative data for kostholdet blant spedbarn og småbarn som grunnlag for modellberegningene i rapporten angående ernæringsmessig vurdering av EU-direktivet var ikke nødvendige. Modellberegningene er av en slik karakter at de foreliggende data var tilstrekkelige og gode for dette formålet.

Jeg mener at Regjeringens holdning til dette spørsmålet på denne bakgrunn er meget solid faglig fundert.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for svaret, selv om jeg er noe forundret over det. Bare for å vise ett eksempel fra den arbeidsgruppen som helseministeren refererte til, siterer jeg følgende:

«Inntaket av vitamin B vil for en stor gruppe barn, selv uten bruk av tran/vitamin D-tilskudd, kunne komme opp på et nivå som er forbundet med økt risiko for vitamin D-toksisitet hos spedbarn, og som derfor må anses som helsemessig meget uheldig.»

Nå sier Ernæringsrådet at de bl.a. har til hensikt med denne undersøkelsen å finne ut om toåringer får i seg nok av D-vitaminer, og de frykter også for at småbarna kan få for lite jern i seg. Jeg er derfor glad for at man nå setter i gang en landsomfattende undersøkelse for å få et sikrere faktagrunnlag for å kunne gi råd videre, men jeg er meget forbauset over at Regjeringen for sin del mener at det som foreligger til nå, er tilstrekkelig til å vurdere bruk av veto.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det må være meg tillatt å si at forundringen til en viss grad er gjensidig, for hvis en regjering som står overfor en klar faglig tilråding fra den arbeidsgruppen som har undersøkt og gjennomgått spørsmålet, og som får den samme tilråding fra Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komite og Statens ernæringsråd, skulle komme til et annet standpunkt enn alle disse faginstansene samlet har gjort, ville det være egnet til forundring. Det som ligger i mitt svar, er at den første undersøkelsen er gjort helt konkret i forhold til å undersøke konsekvensene av barnematdirektivets bestemmelser. Den andre undersøkelsen er et ledd i en jevnlig kartlegging av ernæringsinntaket hos småbarn i Norge. Opplegget og innretningen på disse undersøkelsene må forstås på bakgrunn av de to forskjellige formålene.

Presidenten: Forundringane si tid er tydelegvis ikkje over.