Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I henhold til flere oppslag i avisa Nordlys før og etter foregående helg, så er akuttberedskapen i forhold til alvorlige stråleskader sentralisert til Oslo, mens Regionsykehuset i Tromsø kun har kompetanse til å ta seg av mindre skader som følge av radioaktiv stråling.

Mener statsråden at det er klokt å sentralisere atomberedskapen i forhold til stråleskader på en slik måte?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det må skilles mellom atomulykker og stråleulykker. Ved en atomulykke, som f.eks. den i Tsjernobyl-kraftverket, er det kun i nærområdet, dvs. innen få kilometer fra ulykkesstedet, at det har vist seg nødvendig med akutt medisinsk intervensjon og behandling. Hovedproblemet på norsk territorium ved ulykker i utlandet vil være radioaktivt nedfall, men stråledosene fra slikt nedfall er normalt så små at de ikke gir noen akutt medisinsk effekt. Forurensningen kan allikevel representere store problemer for befolkning og samfunn, og det er viktig å kartlegge nedfallet og gjennomføre tiltak for å redusere stråledosene på innbyggerne. Dette vil kreve koordinert innsats over hele landet, fra mange myndigheter og fagområder. Denne atomulykkeberedskapen er organisert gjennom Kriseutvalget for atomulykker, hvor Statens strålevern er sekretariat og forestår den daglige driften. Atomulykkeberedskapen er basert på en desentralisert organisasjon, med koordinering og planlegging også på regionalt nivå. Fylkesmannen i alle fylker i landet spiller en viktig rolle her.

Stråleulykker hvor enkeltindivider blir akutt skadet av strålingen, og hvor rask medisinsk behandling er påkrevd, vil bare kunne skje når avstand mellom pasient og en kraftig strålekilde er kort. Den hyppigste årsaken til slike ulykker, også internasjonalt, er uhell med industrielle eller medisinske strålekilder. Slike ulykker skjer heldigvis meget sjelden i Norge. Økt oljeaktivitet i nord kan øke risikoen for slike hendelser også i Nord-Norge, men de fleste tilløp til slike stråleulykker de senere år har vært i Sør-Norge. Det kan også oppstå akutte stråleskader i umiddelbar nærhet til en forulykket reaktor, også om den er en fartøys- eller en forskningsreaktor. Det passerer atomdrevne fartøyer langs kysten av Nord-Norge, men vi har også to forskningsreaktorer på Østlandet.

Dagens planlegging for den strålemedisinske beredskap går i korthet ut på at alle akuttsykehus skal ha tilstrekkelig kompetanse og utstyr for å unngå at det oppstår tidlige feil som kan påvirke behandlingsutfallet uheldig. Ved behov forutsettes overflytting til regionsykehus, alternativt at ressurspersoner reiser ut til lokalsykehuset. Statssykehusenes ressurser er tenkt å være et supplement til de lokale og regionale helseinstitusjonene, dels ved at lokale sykehus uten denne erfaringen kan støttes faglig, og dels ved at pasienter med behov for spesielle landsdekkende tjenester, f.eks. benmargstransplantasjon, kan overføres. Det er i denne sammenheng ikke gitt noen ekstrabevilgninger til statssykehusene for å ivareta denne oppgaven, da den anses som et ledd i den generelle medisinske service.

Systemet i dag er altså at regionsykehusene har ansvaret for stråleskadde innen sin region på samme måte som for alle andre pasientgrupper, og at de statlige sykehusene, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, har et ansvar utover det som kan dekkes regionalt. Jeg kan derfor forsikre representanten Nymo om at man ikke har til hensikt å gi Nord-Norge noen dårligere akuttmedisinsk service ved eventuelle stråleulykker enn andre deler av landet.

Lodve Solholm hadde her gjeninnteke presidentplassen.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var en nyttig avklaring i forhold til den engstelse og oppfatning som har kommet til uttrykk i Distrikts-Norge, om at all medisinsk beredskap og kompetanse skal sentraliseres til Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Jeg oppfatter det slik – statsråden må gjerne korrigere meg – at den medisinske beredskapen ved stråling og atomulykker skal ivaretas av de respektive regionsykehus, og at de statlige sykehusene har et ansvar utover det som kan dekkes regionalt.

Jeg minner også om at utenrikskomiteen i en innstilling har bedt om at Regionsykehuset i Tromsø blir gitt et spesielt ansvar.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg bare kort bekrefte til representanten Nymo den fremstilling jeg gav når det gjaldt beredskapen i forhold til atomulykker på den ene siden og stråleulykker på den andre siden. Regjeringen har til hensikt å følge opp i tråd med den redegjørelsen jeg gav.