Astrid Marie Nistad (A): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«I samband med fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane Venstre uttalte statsråden at det må ei radikal nytenking til for å sikre rasutsette strekningar i landet. Undersøkingar syner at Sogn og Fjordane fylke har flest farlege og rasutsette vegar. På måndag 14. februar 1999 var det ras på mange vegar i fylket, og det mest alvorlege på Rv 55 i Fatla mellom Leikanger og Sogndal.

Kva legg statsråden i si eiga uttale, og vil han peike ut Sogn og Fjordane fylke til eit såkalla «symbolfylke»?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Rassikring er et av Regjeringens satsingsområder, og det er lagt opp til en betydelig satsing på rassikringstiltak i 1999. Dette gjelder både på stamvegnettet og på det øvrige riksvegnettet. I tillegg er det satt av midler til særskilte rassikringstiltak. Jeg viser også til at Samferdselsdepartementet om kort tid legger fram Nasjonal plan for rassikring. Det vil her bli gitt en mer konkret og detaljert beskrivelse av aktuelle rassikringstiltak enn det som er naturlig i mer generelle proposisjoner og meldinger. Rassikringsplanen vil være grunnlag for arbeidet med kommende statsbudsjett og for arbeidet med Nasjonal transportplan 2002-2011.

Men satsingen på rassikringstiltak er også i sterk grad avhengig av hvordan lokale myndigheter prioriterer bruken av vegmidlene i det enkelte fylke. Siden rassikringsstrekningene i stor grad tilhører det øvrige riksvegnettet, vil lokale myndigheter med det nye styringssystemet for Statens vegvesen måtte avveie satsingen på rassikringstiltak i forhold til andre viktige vegtiltak.

Kostnadene ved rassikringstiltak er svært høge. For eksempel er kostnadene ved bare å sikre utsatte steder i Sogn og Fjordane anslått til 1,4 milliarder kr. I lys av de trange rammer på vegbudsjettet står vi derfor overfor store utfordringer i rassikringspolitikken. Det er i denne forbindelse særlig viktig at lokale myndigheter tenker gjennom dette når de tar stilling til prioriteringen av riksvegmidlene.

Områder med rasproblemer finnes i alle fylker. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms er likevel mest utsatt. Jeg har ikke så langt tenkt at det er riktig å peke ut ett fylke som såkalt symbolfylke, slik representanten Nistad uttrykker det. Men jeg vil i forbindelse med prosessen omkring Nasjonal transportplan gå nøye gjennom slike utfordringer i fylkene.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar for svaret. Det var ikkje så mykje radikal nytenking i det, etter det eg oppfatta, men det er jo ikkje det same å svare i stortingssalen som å vere på fylkesårsmøte.

Eg har merka meg at det vart sagt at ein kunne tenkje seg at det vart tatt ein prosent av kommunebudsjetta. Men no viser statsråden til at det ikkje vert noka høgare ramme, og at det vert dei lokale styresmaktene som må tenkje radikalt. Og når ein då høyrer at det må til 1,4 milliardar kr for at Sogn og Fjordane skal klare å sikre vegane sine, trur eg at dei vil få problem når dei skal prioritere på kommunebudsjetta. Då trur eg ikkje at det vert mykje radikal tenking, slik forventingane var etter statsrådens besøk på Sogn og Fjordane Venstre sitt årsmøte.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vet godt hva jeg sa på fylkesårsmøtet i Sogn og Fjordane Venstre. Jeg sier ikke forskjellige ting forskjellige steder, så jeg sa ikke noe annet om statsbudsjettet der enn jeg gjør her.

Men i tillegg sa jeg noe som jeg gjerne kan gjenta fra Stortingets talerstol. Jeg sa at etter vedtak av samferdselsbudsjettet for i år sitter alle store partier igjen med like trang ramme, det være seg regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Det gir en betydelig utfordring.

Så inviterte jeg til følgende høyttenkning, på tvers av geografiske skiller og partiskiller: Hvis man på tvers av disse skillene kunne tenke på vegsatsing som en del av næringssatsingen, ble det kanskje skapt rom på en måte som vi ikke har i dag. Og hvis det var mulig i debatten om den generelle kommuneøkonomi, f.eks. i samtalene mellom Kommunenes Sentralforbund og staten, å tenke i slike baner, kunne det skapes rom.

Grunnen til at jeg tok dette opp, er selvfølgelig at infrastrukturtiltak er livsviktige for livet rundt omkring i landet, spesielt i kommuner som er knyttet sammen i meget sårbare bo- og arbeidsmarkedsregioner. Disse tankene står jeg selvfølgelig inne for fullt ut, og jeg gjentar dem svært gjerne fra Stortingets talerstol. Jeg har gitt uttrykk for dem her tidligere, og jeg gjentar dem gjerne i dag.