Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Den 22. februar 1999 uttalte statssekretær Per N. Hagen til NRK at rasjonalisering og omorganisering i statlige etater bør stanses inntil et nytt regelverk som skal føre til at man får en samlet oversikt over virkningene for distriktene, er på plass. Uttalelsene ble gjentatt i Nationen 23. februar 1999.

Er statsråden enig i at alle omorganiseringsprosesser i staten nå skal stanses, og hvor lenge skal Regjeringen eventuelt vente med å effektuere allerede vedtatte omstillingsprosesser?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Regjeringen forutsetter at vedtatte omstillingsprosesser innenfor den statlige forvaltningen skal effektueres. Regjeringen er imidlertid bekymret for utviklingen ved at statlige arbeidsplasser legges ned i distriktene og sentraliseres til de største pressområdene. Regjeringen vil derfor følge nøye med i de pågående strukturendringene innenfor statlige etater som lignings- og trygdekontorene, politiet og domstolsapparatet. Innenfor alle disse områdene vil det foreligge rapporter og innstillinger om strukturendringer i løpet av våren 1999. Hver for seg kan eventuelle strukturendringer innenfor disse etatene være godt begrunnet, men Regjeringen ønsker så langt det er mulig å unngå at det er de samme lokalsamfunn som blir rammet når flere statlige etater rasjonaliserer samtidig.

Det har lenge eksistert retningslinjer med krav om at «det ved alle nyetableringer, omorganiseringer og rasjonaliseringer av statens virksomhet skal foretas en bred vurdering, hvor hensynet til den regionale fordeling av arbeidsplasser skal tillegges vesentlig vekt». Det er nettopp dette vi nå ønsker å gjøre ved å se på de pågående prosessene i sammenheng, slik at vi ikke får en utilsiktet og uakseptabel sentralisering som setter vår målsetting om et variert og desentralisert bosettingsmønster i fare.

Det at befolkningen i distriktene både opplever at statlige arbeidsplasser forsvinner, og at de får en dårligere tilgang til offentlige tjenester, tolker jeg dit hen at de eksisterende retningslinjene ikke har vært gode nok. Jeg arbeider derfor med å revidere disse så raskt som mulig, og forhåpentligvis vil dette arbeidet være klart slik at jeg kan legge det fram i den distriktspolitiske redegjørelsen for Stortinget den 20. april. Jeg vil da også komme nærmere tilbake til hva Regjeringen vil gjøre for å sikre en god regional fordeling av de statlige arbeidsplassene samt sikre at befolkningen i distriktene har god tilgang til offentlige tjenester. Jeg har derfor som ambisjon at staten skal få en helhetlig lokaliseringspolitikk for sin virksomhet.

Sylvia Brustad (A): Jeg syns det var litt betryggende å høre svaret fra statsråden, som er noe annet enn det statssekretær Per. N. Hagen har uttalt i diverse medier – det blir i hvert fall understreket at vedtatte omstillingsprosjekter skal gå sin gang.

Jeg aner likevel en viss nyanse mellom det Regjeringen nå sier, og det Arbeiderpartiet står for. Vi har nemlig sagt helt klart fra om at når det gjelder enhver omstilling, endring, eller rett og slett justering av det som skjer ute i kommunene i tråd med den virkeligheten vi lever i, er det brukernes interesser som må stå i sentrum. Det er det vi må prøve å forholde oss til også når vi snakker om eventuell samlokalisering eller sammenslåing av offentlige kontorer. Og noe av det jeg oftest blir møtt med når jeg er ute og prater med folk, er at folk er veldig lei av å gå fra det ene offentlige kontoret til det andre og fortelle livshistorien sin på nytt og på nytt, f.eks. på arbeidskontoret, trygdekontoret eller sosialkontoret. Jeg tror vi har alt å tjene på på sikt å få gjort dette om til én dør, slik at man har én person å forholde seg til. Jeg vil spørre om statsråden er enig i dette.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: For det første: Det svaret jeg har gitt, er nøyaktig det samme som det min statssekretær har uttalt, jeg viser bl.a. til de innlegg han har hatt i avisene – bare så det er slått fast.

Så til det med samlokalisering, eller servicekontor, som vi også velger å kalle det. Dette arbeider Regjeringen aktivt med. Koordineringen av det ligger hos min kollega i Administrasjonsdepartementet, som etter mitt skjønn har ført en veldig aktiv linje på det området. Vi er alle, tror jeg, enige om at brukernes hensyn skal veie tungt, men det utelukker ikke at Regjeringen må føre en samlet politikk når det gjelder statlige arbeidsplasser, og sikre at vi også har statlige arbeidsplasser i distriktene. Det er derfor ingen motsetning mellom det arbeidet som skjer i Administrasjonsdepartementet, og det arbeidet vi driver med i Kommunaldepartementet.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 20.