Per-Kristian Foss (H): Jeg ønsker å stille statsministeren dette spørsmål:

«Vi har den senere tid sett flere eksempler på at norske selskaper ser seg nødt til å flytte virksomheter ut av landet på grunn av dårlige norske rammevilkår.

Hva er Regjeringens strategi for å skape mer konkurransedyktige vilkår for norsk næringsvirksomhet i Norge?»

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig med representanten Foss i at det er viktig at norsk næringsliv har konkurransedyktige vilkår. Regjeringen fører en politikk med dette som siktemål. Finanspolitikken er rettet inn mot å legge grunnlaget for lavere rente. Det begynner å virke. Inntektspolitikken tar sikte på å bringe pris- og lønnsveksten ned på nivået hos våre handelspartnere. Det er derfor også gledelig at det regjeringsoppnevnte Arntsen-utvalget, som leverte sin innstilling i går, viser at det er bred tilslutning til dette også blant arbeidstakerorganisasjonene.

Det kan være flere årsaker til at noen norske selskaper i det siste har flyttet, eller vurderer å flytte, deler av sin virksomhet til andre land. En hovedårsak er at selskapene i økende grad har blitt internasjonale i sin virksomhet. For mange norske selskaper er det ønskelig å etablere deler av virksomheten utenlands, f.eks. for å oppnå større nærhet til industrielle miljø i andre land eller til viktige markeder for produkter. Et selskap vil normalt ha ett hovedkontor. Når selskapene slår seg sammen over landegrensene, må nødvendigvis et av landene miste sitt hovedkontor. Det er neppe mulig for et lite land som Norge å bevare hovedkontorene innenlands for alle større selskap.

Det er en krevende oppgave å legge til rette for lokalisering av næringsvirksomhet i Norge i en tid der vi står overfor økt kapitalmobilitet og økende konkurranse mellom land når det gjelder å tiltrekke seg investeringer. Den grunnleggende utfordringen er derfor å sikre at Norge fortsatt skal være et attraktivt og gunstig land å drive næringsvirksomhet i. Regjeringen har både i næringsmeldingen og i eierskapsmeldingen presentert hovedelementene i sin næringspolitiske strategi i fire forhold:

• 1. Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter i Norge.

• 2. Det skal satses på kunnskap og kompetanse.

• 3. Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet.

• 4. Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi.

Hva som avgjør næringslivets valg av lokaliseringssted, er sammensatt. Sammenlignet med våre viktigste handelspartnere mener Regjeringen at rammebetingelsene i Norge på en rekke områder er gode. Men det kan også være forhold som trekker i negativ retning. For å belyse disse spørsmål vil Regjeringen nedsette en kommisjon som skal drøfte strategier for sysselsetting og verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Fristen for utvalgets arbeid blir 1. juli 2000. Dette er bl.a. en oppfølging av NHOs initiativ til en lokalisering – Norge-kommisjonen.

Det har i mediene vært fremholdt at skatteregler er en viktig årsak til at hovedkontor legges andre steder enn i Norge. Men det har ofte ikke vært presisert hvilke skatteregler som skal være årsaken. Norske aksjonærer vil normalt få høyere skatt på utbytte dersom hovedkontoret flyttes til utlandet. Det skulle derfor ikke være noen motivasjon i dette for å legge det til utlandet. Også selve bedriftsbeskatningen er relativt lav i Norge i internasjonal sammenheng – den er som kjent 28 pst. av utbyttet. Men vi er villige til å gjennomgå skatte- og avgiftsreglene bl.a. på nordisk nivå for å sikre at det blir mest mulig attraktivt å lokalisere bedrifter til Norge.

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker statsministeren for svaret. Jeg oppfattet intet nytt i dette svaret når det gjelder strategi fra Regjeringen, men jeg oppfattet visse nyanser av åpning for iallfall å vurdere om vår selvforherligende beskrivelse av at vi er best på de fleste områder i verden, faktisk stemmer. Det er vel praksis som egentlig avgjør om det er slik, ikke utredninger, og jeg konstaterer at våre naboland for tiden handler og gjør noe med sine rammebetingelser mens denne regjeringen utreder. Det kan bli en kostbar utredningstid. Jeg registrerer bl.a. at i Danmark har man nå innført et nytt skattesystem som vil lokke mange bedrifter til landet, og det konstateres at for de multinasjonale bedriftene vil Danmark fremstå som et skatteparadis. I Sverige har man også erkjent at behov for å forbedre rammebetingelsene er til stede. At dette er to sosialdemokratiske regjeringer, skulle ikke være noen hindring for at en sentrumsregjering i Norge kunne være vel så djerv. (Presidenten klubbar.) Mitt spørsmål er, avslutningsvis, om ikke statsministeren også legger vekt på at landets største forsikringsselskap mener at det lettere kan selge norske forsikringer fra Sverige enn fra Norge.

Presidenten: Presidenten vil allereie så tidleg i spørjetimen minne om at taletida er 1 minutt ved spørsmål.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som jeg sa mot slutten av mitt svar, er vi villige til å gå konkret gjennom skatte- og avgiftsregler og sammenholde dem med de som nå også utvikles i andre land. Når det gjelder den generelle bedriftsbeskatningen i Norge, er det faktisk vår oppfatning at den ikke er dårlig sammenlignet med i andre land, ei heller i de andre nordiske. Skattesatsen på overskudd i Norge på 28 pst. er faktisk lav i internasjonal sammenheng.

Vi har også bestemmelser, RISK-regler og andre regler, på dette området som gjør at en normalt i Norge unngår en dobbeltbeskatning, som aksjonærer i andre land kan bli utsatt for.

Vi har også registrert at det foregår ting bl.a. i Danmark. Dette vil vi ta tak i, og jeg tror det kan være en fordel å få en størst mulig harmonisering av regelverket i de nordiske land, slik at en ikke får en ugunstig utvikling våre land imellom. Regjeringen er også villig til, som vi har sagt før, å vurdere også avgifts- og skatteregler, som bl.a. går på investeringsavgift og formuesskatt, i en slik sammenheng.