Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til utenriksministeren:

«I forbindelse med kidnappingen av Abdullah calan har statsministerens uttalelser om at Tyrkia er en rettsstat, vakt bestyrtelser blant kurderne og andre som har vært opptatt av Tyrkias stadige brudd på menneskerettigheter.

Hva vil utenriksministeren gjøre for å presse Tyrkia til å sikre kurderlederen en rettferdig rettssak, og hvilke initiativ vil utenriksministeren ta for at kurderproblemet kan få en politisk løsning?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Pågripelsen av kurderlederen Abdullah calan har skapt stor oppmerksomhet internasjonalt, og i likhet med en rekke andre land har Norge krevd at calans rettssak må tilfredsstille de forpliktelsene Tyrkia har påtatt seg, bl.a. i henhold til Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Dette har også statsministeren bekreftet.

Vi har gjort det klart at vi forventer en rettferdig og åpen rettergang, at saken blir ført for en uavhengig domstol som tilfredsstiller kravene til Europarådets menneskerettighetskonvensjon, og at calan får adgang til advokatbistand etter eget ønske og rettslig bistand for øvrig. Vi har også gjentatt Norges prinsipielle holdning til bruken av dødsstraff. Disse synspunktene har blitt tatt opp gjennom kontakter på politisk nivå og på embetsmannsnivå.

Jeg vurderer også mulighetene for at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, kan bidra positivt i oppfølgingen av calan-saken. Som OSSE-formann har jeg drøftet spørsmålet med ulike parter.

Samtidig vil jeg understreke at Norge fordømmer alle former for terrorisme. På samme måte som tiltak mot terrorisme må iverksettes under hensyn til internasjonale rettsstatsprinsipper og demokratiske normer, må politiske krav fremmes gjennom politiske kanaler, ikke ved bruk av vold. Den eneste veien til en fredelig løsning på konflikten mellom tyrkere og kurdere er gjennom dialog. En bedring av de sosiale og økonomiske forholdene vil stå sentralt i denne sammenheng, og Norge vil sammen med andre land fortsatt oppfordre til en slik dialog.

Statsministeren har i en tidligere samtale med Tyrkias nåværende statsminister Bülent Ecevit tatt opp menneskerettighetssituasjonen i landet og fremhevet betydningen av at Tyrkia etterlever sine internasjonale forpliktelser på dette området, spesielt når det gjelder forholdet til den kurdiske minoritetsbefolkningen.

Norge har gjentatte ganger tatt opp kurdernes situasjon med tyrkiske myndigheter. Vi har krevd respekt for kurdernes kulturelle rettigheter og identitet, i tråd med de forpliktelsene landet har på menneskerettighetsområdet. Kurdernes rettigheter som minoritet var et hovedtema under menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnsons besøk i Tyrkia i fjor høst. Dette er også et spørsmål som drøftes i Europarådet.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Det er grunn til å uttrykke dyp bekymring både over kidnappingen av kurderlederen calan og den videre behandlingen av han. Dypest sett handler ikke dette om calan, men det handler om skjebnen til det kurdiske folket. Derfor er det nå så viktig at Vestens unnfallenhet og svik mot det kurdiske folket ikke får fortsette. Det var et svik, mener jeg, da ingen vestlige land ville ta imot calan eller vurdere den fredsplanen han la fram, og heller ikke ville diskutere den med han.

Men så til rettssaken mot calan: Verdenssamfunnet vet at calan ikke får en rettferdig rettergang, og det som har hendt til nå, bekrefter jo akkurat det. Det er likevel viktig at presset mot Tyrkia fortsetter, i tråd med det utenriksministeren gjorde rede for, men at man også går enda lenger. Og da har jeg et spørsmål: Vil utenriksministeren ta initiativ til å få Tyrkia til å gå med på at calan blir framstilt for en internasjonal domstol?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi er opptatt av at calan skal få en rettferdig behandling i forbindelse med rettergangen i Tyrkia, og jeg kan bekrefte at vi har kontakter, bl.a. gjennom vår ambassade, hvor vi også drøfter dette med tyrkiske advokater. Og det er min forståelse, ifølge en innrapportering fra vår ambassade, at han vil kunne velge de advokater han selv ønsker. Utenlandske advokater kan ikke føre saker, men de kan inngå i et forsvarsteam, og det vil ikke bli lagt noen begrensning på antallet advokater som inngår i forsvaret. I en sak som pågår for Ankaras sikkerhetsdomstol mot en kvinnelig advokat, får hun bistand fra 40 kolleger.

Jeg kan bekrefte at Norge vil følge opp denne saken og sørge for at vi fokuserer på den også i den videre fortsettelse, men vi ser ikke for oss at den skal tas opp for en internasjonal domstol.

Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg kan opplyse om at det også er norske advokater som har god kjennskap til både Tyrkia og til kurderne, som er villige til å reise nedover. Jeg håper at de da kan få hjelp av den norske stat til å gjøre det.

Anledningen er også nå inne til å ta opp kurderspørsmålet på bred basis for å sikre kurderne elementære rettigheter som folk. Hvis ikke det gjøres nå, er mange veldig redd for at volden og terroren får lov til å fortsette. Og som jeg sa tidligere: Vestens unnfallenhet må i hvert fall ikke få fortsette. Derfor er det viktig å få satt dette spørsmålet på den internasjonale dagsordenen og ikke bare å ta det opp med Tyrkia.

Jeg vil derfor gjerne utfordre utenriksministeren på om han kan ta et initiativ til å få i gang en internasjonal uavhengig granskingskommisjon for å etterforske menneskerettighetskrenkelsene, og om han også vil ta initiativ til å få i gang en fredskonferanse. Det er jo helt i tråd med det utenriksministeren sa, at veien til en fredelig løsning er gjennom dialog.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Valle i at kurderspørsmålet er alvorlig. Som jeg også viste til i mitt første svar, har vi fra norsk side tatt dette opp gjentatte ganger, noe representanten Valle er kjent med. Samtidig er jeg også enig i at dette er et mye større problem enn det vi ser i dag, og jeg vil i den forbindelse bl.a. vise til en artikkel i International Herald Tribune nylig som er meget interessant, og som peker på både omfanget av problemet og alvoret i det.

Hvordan vi skal gripe det an, vet jeg ikke om jeg er beredt til å stå og si i dag, men det jeg kan forsikre både representanten Valle og Stortinget for øvrig om, er at vi allerede har tatt initiativ for å se på dette i en bredere sammenheng. Og jeg vil da eventuelt kunne komme tilbake til Stortinget, hvis det skulle være ønskelig, og fortelle litt om hvordan vi vil vurdere dette. Men vi ønsker nå å se på dette i en bredere sammenheng, og da er det ulike innfallsvinkler og ulike kanaler som vi vil kunne bruke for å drøfte kurderspørsmålet i en større sammenheng.