Bent Hegna (A): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Det har i vinter vært perioder da det norske elektrisitetsnettet har vært belastet til bristepunktet. Stadig stigende forbruk gjør dette til et svakt ledd i norsk kraftforsyning.

Hva gjør Regjeringen for å sikre at vi i perioder med sterk kulde og høyt forbruk ikke skal få problemer med elforsyningen på grunn av mangel på kapasitet i nettet?»

Statsråd Marit Arnstad: Forbruket av strøm har økt jevnt de siste årene. Samtidig har et markedsbasert kraftsystem ført til færre investeringer og også økt balanse mellom forbruk og produksjon. Vi har med andre ord fått en strammere kraftbalanse. På effektsiden har utviklingen vært tilsvarende. En slik situasjon innebærer at vi må vektlegge forsyningssikkerheten i kraftsystemet vårt mer i årene framover enn det vi har gjort tidligere.

Et godt dimensjonert overføringsnett og et velfungerende kraftmarked er en forutsetning for å mestre sikkerheten i elforsyningen. Generelt mener jeg at kraftprisene har en funksjon når det gjelder å sikre at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av strøm. Et eksempel som er relevant i den sammenheng, er at det kan oppstå prisforskjeller mellom dag og natt når effektkapasiteten er begrenset, noe som kan stimulere produsenter og forbrukere til å endre sin atferd. Også utenlandshandel med kraft kan bidra til å sikre effekt når prisforholdene tilsier det.

Statnett SF har ansvaret for å vurdere og sette i verk de tiltak som anses nødvendig for å utøve systemansvaret. Statnett SF vurderer nå i samarbeid med NVE forhold knyttet til effektbalansen, og de har også drøftet slike spørsmål med Svenska Kraftnät, som har tilsvarende ansvarsområde i det svenske kraftnettet.

Jeg er opptatt av å opprettholde leveringssikkerheten både på kort og lang sikt, og departementet vil følge opp arbeidet med effektbalansen framover. Problemstillingen må også ses i lys av den generelle energipolitikken. I den sammenheng vil jeg vise til at departementet nå forbereder en energimelding som skal legges fram for Stortinget om kort tid, hvor også forholdet til effektbalansen og forsyningssikkerheten i sin alminnelighet vil bli berørt.

Bent Hegna (A): Jeg får takke statsråden for svaret.

Det har hittil i vinter vært sju tilfeller, så vidt jeg vet, hvor kraftverkene har blitt anmodet om å bytte fra el til olje der det er mulig. Vi har kanskje vært relativt heldige så langt i vinter, i og med at det ikke har vært lange kuldeperioder, men vi vet jo ikke hvor lenge det varer.

Nå hører jeg statsråden sier at «kraftprisene har en funksjon». Det er jo slik at kraftprisen fastsettes i markedet. Det må da bety at statsråden nå åpner for muligheten til å innføre avgifter for å få redusert kraftforbruket.

Et annet spørsmål er om det blir tatt noe initiativ f.eks. i forhold til industrien, hvor det fins muligheter for å redusere forbruket i korte perioder for å avlaste situasjonen når forbruket er på det absolutt høyeste.

Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at produsenter som har hatt elektrokjeler i drift, ved flere anledninger i vinter har fått beskjed om å være i beredskap for å skifte over til olje. Det er et av de tiltak som Statnett har ansvaret for når det gjelder å sikre kapasiteten i markedet. Det betyr at Statnett følger opp sitt systemansvar på dette området. Det syns jeg er viktig.

Det er riktig at kraftprisen fastsettes gjennom et nordisk marked, men i tilfeller der det er overføringsnettet som begrenser kapasiteten, vil kraftprisen i større grad bli bestemt innenlands. Det betyr at kraftprisen i et slikt tilfelle vil kunne være annerledes i Norge enn i land omkring oss.

Jeg tror flere tiltak må til dersom man skal sikre forsyningssikkerhet. Det å påvirke forbruket er én viktig del, det å ha muligheten til å kople ut kapasitet er en annen. Det kan også være andre tiltak som vil bli vurdert fra departementets side, men det vil vi komme tilbake til i forbindelse med energimeldingen.

Bent Hegna (A): Det svaret statsråden nå gav, betyr jo at statsråden åpner for å øke kraftprisene kraftig for å få forbruket ned.

Jeg hadde også et annet spørsmål i mitt forrige innlegg, og det var om det er vurdert muligheter for å få industrien til å redusere forbruket i korte perioder. En rekke smelteverk som bruker veldig mye strøm i korte perioder, kan slå ut kapasiteten uten at det får konsekvenser for produksjonen, men det kan ha ganske stor betydning for uttaket i nettet. Spørsmålet mitt til statsråden blir da igjen om disse mulighetene er vurdert.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg åpner ikke for noen ting. Jeg bare slår fast at i et tilfelle der det er nettet og overføringskapasiteten som begrenser, skjer prisdannelsen på en slik måte at kraftprisen bestemmes innenlands mer enn i et nordisk marked. Da kan kraftprisen i Norge komme til å bli høyere enn i land omkring oss. Jeg bare slår fast det som et faktum, rett og slett som en konsekvens av måten prisdannelsen da vil foregå på.

Når det gjelder ulike tiltak, er det for tidlig for meg å komme inn på hvilke som kan være aktuelle, men departementet har under vurdering flere mulige tiltak som kan bidra til å sikre forsyningssikkerheten. Det er tiltak som berører industrien, men også andre områder av samfunnet. Det som er viktig for Regjeringen, er at vi ikke må dimensjonere vår produksjon etter de få vinterdagene vi har et veldig høyt forbruk. Da vil vi få et overdimensjonert system som neppe heller vil være miljøvennlig ut fra de målene vi har satt oss.