Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«I henhold til uttalelser fra politiinspektør Terje Sjøvoll ved Kriminalpolitisentralen fungerer ikke politiets DNA-register, som ble etablert for et år siden. Registeret skal kunne brukes til å oppklare alvorlige forbrytelser, men i dag er det kun to personer som er registrert, og registeret fungerer således ikke etter hensikten. Dette er i strid med det Stortinget bestemte i 1995.

Hva kan statsråden gjøre for å få DNA-registeret til å fungere etter hensikten?»

Statsråd Jon Lilletun: Etter at de nødvendige endringer i påtaleinstruksen for opprettelse av et sentralt DNA-register var på plass i september 1997, sendte Justisdepartementet i desember 1997 ut et rundskriv til bl.a. politimestrene og påtalemyndigheten der de nye reglene ble beskrevet. Det ble samtidig opplyst at registrering i DNA-registeret ville kunne igangsettes fra 1. januar 1998. Riksadvokaten har i sitt rundskriv nr. 2/1998 utarbeidet ytterligere retningslinjer. Avgjørelse om registrering tas av påtalemyndigheten i henhold til de foreliggende regler, og på bakgrunn av dette iverksetter politiet tiltak for å innhente og sende nødvendige blodprøver til analysering.

Det er et stort og komplisert arbeid som for tiden pågår i politiet for å klargjøre informasjon for registrering, og det må påregnes å ta noe tid før man vil kunne få effekt av et slikt register. Det er imidlertid forventet flere registreringer med det første. Siden det er gått vel ett år siden registeret ble etablert, vil jeg imidlertid allerede nå rette en henvendelse til politiet og påtalemyndigheten med forespørsel om hvilke erfaringer man så langt har gjort seg med hensyn til DNA-registeret. En slik evaluering vil avklare om det er mangler eller svakheter ved regelverket eller ved etablerte rutiner. Jeg har imidlertid stor tro på at DNA-registeret vil være et velegnet redskap i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for et positivt svar. Men jeg er også kjent med at for å gi Justisdepartementet innsyn i den aktuelle problemstillingen, har man sendt brev der det er redegjort for problemstillingen rundt DNA-registeret, og der det faktisk er bedt om at det blir stilt midler til disposisjon.

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg er kjent med at Kripos på langt nær har ligget på latsiden i den venteperioden de nå har bak seg, og meg bekjent har de, ved siden av å være forberedt på å registrere manuelt, bl.a. jobbet med rutiner opp mot rettsmedisin, utviklet prøveutstyr og også planlagt en informasjonskampanje overfor politidistriktene for å gjøre mulighetene rundt DNA-registeret allment kjent. Jeg mener det er viktig nå når Kripos er så godt forberedt, at man får stilt de nødvendige midler til disposisjon, slik at DNA-registeret kan fungere etter det som har vært Stortingets intensjon.

Statsråd Jon Lilletun: Eg er sjølvsagt samd med representanten Nymo i at eit register på to personar neppe kan seiast å vere eit fyllestgjerande og omfattande register. Det ligg i sakas natur. Men samstundes er det slik, som representanten sa, at det er gjort eit stort førebuingsarbeid, slik at ein no ventar at fleire registreringar skal kome inn.

Dersom det er midlar som er hovudproblemet, må det sjølvsagt vurderast innanfor dei rammene budsjettet stiller til disposisjon, i forhold til alle dei nødvendige oppgåvene som ligg innanfor justissektoren. Den runden som vi no skal ha med dei det gjeld, vil avklare om det er det som skal til for at ein kan kome vidare.