Ågot Valle (SV): Jeg har stilt dette spørsmålet til justisministeren:

«En asylsøkende familie fra Afrika ble nylig transportert ut fra Norge. Ett av familiemedlemmene hadde, etter flere sakkyndiges utsagn, vært utsatt for tortur og hadde klare posttraumatiske skader. Dette er ett av flere tilfeller der asylsøker har vært torturert, men tilsynelatende ikke blir trodd.

Mener statsråden at Norge har god nok kompetanse på virkningene av tortur, og er det klare rutiner på å trekke inn kompetanse på dette området ved avhør av asylsøker og videre behandling av søknaden?»

Statsråd Jon Lilletun: Jeg mener Norge har tilstrekkelig medisinsk kompetanse på virkningene av tortur til å behandle søknader om asyl på en forsvarlig måte. Ved ankomst til Norge gjennomgår en asylsøker helsekontroll. I sitt asylintervju blir asylsøkeren alltid bedt om å gi opplysninger om sin helsesituasjon. Han/hun blir også spurt om overgrep de har vært utsatt for. Dersom det fremkommer at asylsøkeren har alvorlige torturskader, legger jeg til grunn at helsepersonale følger opp dersom det er grunnlag for dette.

Myndighetene mottar et stort antall legeerklæringer under behandlingen av asylsøknader. Det viser at de som har behov for det, blir tatt hånd om av helsevesenet. Legeerklæringene blir oftest oversendt myndighetene av asylsøkerens advokat, som bistår ham/henne under sakens gang.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret, men hadde ønsket at det var bedre. Jeg ble ganske opprørt over dette svaret. For meg viser det at det heller ikke i departementet er god nok kompetanse på tortur. Det opprører meg, for sentrumsregjeringa gikk kraftig ut på banen og bebudet en mer human asylpolitikk enn det arbeiderpartiregjeringa hadde ført til da. Det hilste vi i SV velkommen. Men dette harmonerer ikke med bildet av en human asylpolitikk. Mitt spørsmål dreide seg om rettssikkerheten for asylsøkere. Sakkyndige mener at det er klare indikasjoner på tortur, slik som i dette enkelttilfellet, men sakkyndige blir gang på gang overhørt eller ikke hørt på. I dette tilfellet førte det til at familien ble uttransportert – kanskje til ny tortur. Det dreide seg her om å være medlem av noe som heter Det Muslimske Brorskap, som Amnesty nå kan rapportere at man har begynt å forfølge på nytt.

Viser ikke dette at det ikke er god nok kompetanse på tortur, og at den kompetansen vi har, ikke blir brukt godt nok?

Statsråd Jon Lilletun: Påpeikinga som representanten Valle gjorde, gjekk på ei enkeltsak. Det kunne i og for seg vere interessant å utveksle erfaringar rundt vurderinga av ei enkeltsak ut frå dei opplysningane ein har, men prinsipielt vil ikkje eg behandle enkeltsaker i ein spørjetime.

Ved ein større gjennomgang viser det seg at når det er behov for hjelp til torturoffer, så får dei hjelp. Det er ikkje slik at det at nokon har vore utsett for tortur, automatisk skal føre til opphaldsløyve, men samstundes er det klart at det skal vere eitt av dei viktige momenta som er med i den totale vurderinga, så ting kan alltid gjerast betre. Vi har etter beste evne gått igjennom alle desse sidene, og vi meiner altså at det er kompetanse i Noreg på dette området.

Ågot Valle (SV): Jeg hadde ikke ventet at statsråden skulle kommentere en enkeltsak, men dette var én av flere enkeltsaker som jeg personlig har vært borte i, der det har vært klare indikasjoner på til dels grov tortur, av seksuell art, av fysisk art eller av psykisk art, og hvor man ikke har blitt hørt.

Når statsråden refererer til avhør og at man har kompetanse på tortur også når man avhører asylsøkere, så tillater jeg meg å betvile dette, for mange asylsøkere rapporterer om at møtet med det norske samfunnet vekker til live gamle torturopplevelser – eller de undertrykker dem, og så kommer de opp senere ved traumer.

Jeg mener på den bakgrunn, og SV mener, at vi bør bruke den kompetansen vi har, bedre, og også skaffe oss bedre kompetanse, som f.eks. i Danmark, der de har et kompetansesenter for tortur. Jeg vil oppfordre Regjeringa til å vurdere om ikke vi skulle få til det samme.

Statsråd Jon Lilletun: Eg må ha uttrykt meg uklart, dersom eg skulle ha sagt at kompetansen var til stades ved avhøyret. Eg sa at ein ved avhøyret kartla mange sider, og når det kom fram ei tydeleg konstatering av at her hadde det vore tortur inne i biletet, var det naturleg å trekkje inn denne kompetansen.

Eg skal ta med meg tilbake rådet frå representanten Valle om eit kompetansesenter spesielt for dette. For det er klart det er rett det representanten Valle seier, at spesielle traume kan kome opp igjen i samband med kontakt med myndigheitspersonar, politi osv., i denne fasen. Det er òg grunnen til at vi no endrar avhøyrssystemet, frå politiet til andre representantar i UDI.

Eg er einig med representanten Valle i at dette er samansett og vanskeleg. Men når det gjeld desse sakene, har erfaringa vist meg at dei alltid har to sider, og så må ein finne den beste samla løysinga.