Presidenten: Spørsmålet, som er stilt til helseministeren, vil bli besvart av kirke-, utdannings- og forskningsministeren på vegne av helseministeren, som er bortreist.

John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål til helseministeren ber jeg nå den ærede kirke-, utdannings- og forskningsministeren å besvare:

«Er det så langt tatt noe standpunkt til den videre drift av Hjertesenteret, som i dag er i lokalet ved det gamle Rikshospitalet, etter at Rikshospitalet flytter til Gaustad?»

Statsråd Jon Lilletun: Hjertesenteret er en viktig del av helsetilbudet til hjertepasienter i Norge. Det opereres om lag 700 pasienter i året. På landsbasis blir det foretatt nær 4 000 hjerteoperasjoner pr. år. Senteret er organisert som en stiftelse på grunnlag av en avtale mellom Akershus fylkeskommune og staten. Det inngår ikke i noe fylkes helseplaner.

I løpet av de siste 10-15 år har vi kunnet konstatere den gledelige utviklingen at hyppigheten av alvorlige hjerte-/karsykdommer har avtatt. Det betyr også at behovet for kirurgiske inngrep på hjerte eller kransarterier ikke har økt til tross for utvidede indikasjoner ved å operere eldre pasienter eller foreta nye inngrep på tidligere opererte. Det forventes heller ingen ny økning av hjertekirurgi i tiden fremover. Hjertekirurgi i Norge er forutsatt å være en oppgave for regionsykehusene. Alle regionsykehus har derfor bygd opp hjertekirurgiske seksjoner som ivaretar planlagte og akutte operasjoner samt utdanningsoppgaver og forskning. I forbindelse med at en på 1970- og 1980-tallet fikk et økt behov for hjertekirurgi, klarte ikke regionsykehusene å dekke hele behovet. Det ble derfor etablert to frittstående hjertekirurgiske senter, Feiringklinikken og Hjertesenteret.

På anmodning fra Sosial- og helsedepartementet har Statens helsetilsyn innhentet uttalelser fra landets regionsykehus om behov for hjertekirurgisk virksomhet av den type som Hjertesenteret utfører. Denne vurderingen er foreløpig ikke avsluttet. Behovsanalysen vil være en viktig premiss for den videre utvikling av behandlingskapasiteten på området.

Når det gjelder Hjertesenterets framtid, har det i utgangspunktet vært forutsatt at all virksomhet skal flytte ut fra det nåværende rikshospitalområdet primo september i år. Det er praktisk mulig at Hjertesenteret i noen tid kan fortsette å være der det er i dag, også utover dette tidspunkt, men fra 1. februar 2000 er det planlagt startet opp byggearbeider i stor målestokk i det nåværende rikshospitalområdet. Etter dette tidspunkt vil det være stor ulempe knyttet til en eventuell fortsatt virksomhet i de nåværende lokalene. Flere alternative plasseringer er diskutert, bl.a. en plassering på det nåværende Revmatismesykehuset. En fremtidig løsning vil også avhenge av den behovsvurdering Helsetilsynet nå arbeider med.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Opplysningen i svaret om at det skulle være et mindre og fallende behov for åpne hjerteoperasjoner i fremtiden, er oppsiktsvekkende, og det stemmer ikke med uttalelser fra den fagekspertise jeg har kontaktet i denne sammenheng. Dette er en sak som jeg i aller høyeste grad er nødt til å komme tilbake til.

Når det gjelder den videre drift av Hjertesenteret på Rikshospitalet, er jeg helt enig med statsråden i at det ikke er mulig å drive behandling av denne type pasienter etter at byggearbeidene med renoveringen av det gamle Rikshospitalet har startet. Revmatismesykehuset kan selvfølgelig være et alternativ. Det som er problemet, er at det der vil få en relativt stor fysisk avstand fra Rikshospitalets hjertekirurgiske spesialiteter. Nærhet til disse har vært en fordel og faktisk en forutsetning for den vellykkede behandlingskapasitet man har pr. dags dato. Er det ikke mulig å vurdere å flytte også Hjertesenteret til Gaustad?

Statsråd Jon Lilletun: Eg deler representanten Alvheims syn på at det har vore svært vellukka det senteret som det her vert referert til. Når det gjeld dei ulike vurderingane av behova, var det ei førebels vurdering som eg òg gav uttrykk for på vegner av helseministeren, på grunn av at ein hentar inn vurderingar frå alle regionsjukehusa ut frå både ein behovsanalyse og ein kapasitetsanalyse. Samstundes har ein heile tida òg sett på korleis ein kan løyse situasjonen for Hjertesenteret.

Når det gjeld om det kan vere kapasitet på Gaustad til å flytte Hjertesenteret dit, ber eg representanten Alvheim om respekt for at det må eg bringe vidare til helseministeren. Det spørsmålet tør eg ikkje ha noka meining om. Reint generelt vil eg seie at vi har vel erfaring med at ein med alle dei tilleggsoppgåvene som ein etter kvart har lagt til Rikshospitalet, har fått ein del dramatiske konsekvensar. Men eg skal på vegner av Regjeringa love at oppmodinga skal takast med og takast på alvor.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg tar avstand fra at det skulle ha vært tillagt Rikshospitalet en rekke ukjente oppgaver som har fått dramatiske følger – man tenker kanskje på overskridelsene, forsinkelsene og det hele. Alle disse oppgavene var kjent fra starten av, det er bare Stortinget som ikke har fulgt opp.

Antall hjerteoperasjoner pr. 100 000 innbyggere har økt fra år til år, og det øker fortsatt. Vi har den situasjonen at det i dag opereres med åpen hjertekirurgi også på pasienter helt opp til 90 år. Vi får en betydelig økning i antall eldre frem mot år 2007 – 2010, slik at til den tid er behov for en økt kapasitet innen hjertekirurgi i forhold til dagens situasjon. Det kan derfor ikke være mulig å redusere dette behandlingstilbudet, slik man kunne få inntrykk av i statsrådens svar til meg.

Statsråd Jon Lilletun: Når det gjeld endringane i behov, viser eg til det eg sa i svaret, at trass i at ein hadde utvida indikasjonar ved at eldre menneske no fekk høve til operasjon, var det gledeleg at det var ein nedgang i tilfella i befolkninga generelt. Samstundes er det klart at her har Helsedepartementet allereie sett i verk ein grundig prosess, som skal ta ansvar for at dei som treng denne behandlinga, får denne behandlinga.

Når det gjeld Rikshospitalet, trur eg ikkje at eg skal føre vidare i eit kort innlegg kva som er grunnen til desse endringane, som har fått slike konsekvensar. Det får nok Stortinget høve til å kome attende til.