Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«De fleste bedrifter av noen størrelse har en frankeringsmaskin. Det hender også at det blir frankert feil. Men for å få refundert denne feilfrankeringen må beløpet være på minst 110 kroner. Det er ikke mulig å samle opp flere feilfrankeringer for å komme over dette beløpet. Den ordningen som Posten Norge BA her har laget for sitt eget monopolsystem, tar altså tusenvis av kroner urettmessig fra bedriftene.

Kan statsråden se på dette, slik at ordningen blir mer bedriftsvennlig?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Bruk av frankeringsmaskin er en kredittordning Posten tilbyr sine kunder for at det skal være enklere å frankere store mengder post. I forbindelse med inngåelse av avtale får brukeren utlevert et hefte med Postens retningslinjer for bruk av frankeringsmaskin. Under punktet om generelle bestemmelser står det følgende:

«Det er viktig at de som bruker frankeringsmaskinen har fått god opplæring i å betjene den, og at de kjenner Postens forskrifter. Feilbetjening kan føre til unødige utgifter til reparasjoner, overfrankering o.l.»

I samme hefte er det også et eget punkt som omhandler reglene i forbindelse med refusjon av feilfrankerte sendinger.

Ordningen med refusjon av feilfrankering er ifølge Posten svært tidkrevende for selskapet, og til tider har det vært svært mye av dette. For å få redusert antall feilfrankeringer ble det i 1987 innført en avgift. Avgiften er i 1999 satt til 110 kr, og beløpet dekker kun deler av de administrasjonskostnadene Posten har i forbindelse med refusjon av feilfrankerte sendinger. Det kan samles opp flere frankeringstrykk, men ikke over mer enn tre dager. Hensikten med tidsbegrensningen er å unngå mulig svindel. Denne regelen har ikke vært endret siden ordningen ble tatt i bruk.

Jeg har ingen merknader til Postens praksis på dette området.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret. Jeg var selvfølgelig ikke fornøyd med det, men jeg kan prøve meg igjen.

Jeg vil foreslå for samferdselsministeren å se på muligheten av å kunne samle opp disse feilfrankeringene og eventuelt levere dem inn hvert kvartal eller hvert halvår. Dermed vil administrasjonstiden for å takle disse problemene gå ned, og bedriftene ville få refundert det som de rettmessig har krav på. Jeg ser på dette nesten som en konfiskering av penger, som bedriften ikke har sjanse til å komme unna, og det er ganske pussig at det er en monopolbedrift som praktiserer en slik ordning. Hadde det vært muligheter for å ha private her, hadde denne ordningen vært helt annerledes, og vært sett på som bedriftsvennlig.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan ikke forestille meg at private som hadde gitt en kredittordning, ville ha gjort det gratis. Det tror jeg ikke går. Da måtte vi stått overfor ikke-profittbaserte stiftelser uten overskudd som siktemål. Men når man først har en kredittordning, er det selvfølgelig et spørsmål hvordan den skal fungere best mulig. Jeg har gjort rede for hvordan Posten tenker om det. De synspunkter representanten har tatt opp, skal jeg likevel ta med meg, for det er alltid grunn til kritisk å spørre om en ordning. Selv om jeg med den kunnskap jeg har i dag, ikke har noen foranledning til å foreslå ordningen endret, lagrer jeg alltid slike spørsmål, for det kan jo tenkes at det kommer en dag da jeg føler at det er nyttig å stille dem videre.

Jan Johnsen (H): Jeg oppfatter dette svaret som positivt, og takker selvfølgelig for det.

Grunnen til at jeg stresser dette litt, er bl.a. at det partiet som samferdselsministeren kommer fra, har gått veldig høyt ut når det gjelder små og mellomstore bedrifter. Mye av det som angår små og mellomstore bedrifter, gjelder lønnsomheten, om en skal ha det i fortsettelsen. Byråkratiske ordninger var også en del av de tingene som ikke minst Venstre var høyt på banen med. Jeg går derfor ut fra at samferdselsministeren virkelig går inn og ser på dette, for det er et irritasjonsmoment for både små og store bedrifter i dette landet. Hvis ministeren kunne love meg å gå inn og ikke bare vente til han får følelsen for det, ville det vært veldig positivt.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har selvfølgelig dyp respekt og forståelse for små og mellomstore bedrifter. Jeg har selv i en tidligere del av mitt liv jobbet i en liten, frivillig organisasjon, hvor jeg feilfrankerte. Det måtte jeg betale for. Jeg kan vedgå at det hadde en atferdsterapeutisk virkning på meg: Jeg gjentok det ikke, jeg ble svært nøyaktig.

Jeg tror at det å være nøyaktig i småting også er viktig, men jeg forstår at det ikke er det representanten anfekter. Representanten anfekter at man på tross av en slik nøyaktighet kanskje kunne komme til å feile. Da sier jeg at med den kunnskap jeg har pr. i dag, har jeg ingen foranledning til å endre praksis. Men jeg har registrert spørsmålet, og – som jeg sa i mitt forrige svar – jeg tar det med meg videre.