Signe Øye (A): Jeg må få lov til å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren, som vil bli besvart av samferdselsministeren:

«Stortingets kutt i arbeidsmarkedstiltakene gjør det umulig å skaffe nok arbeidskraft til sykehjem, skoler og skolefritidsordninger i Oslo, mener både fylkesarbeidssjefen og byråden for eldre og bydelene. Samtidig har Oslo en betydelig uutnyttet arbeidskraftressurs blant langtidsledige innvandrere. Disse trenger språkkurs og noe opplæring for å kunne fylle de ledige stillingene.

Hva vil statsråden gjøre med dette problemet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Innenfor tildelte rammer prioriterer arbeidsmarkedsetaten i Oslo og Akershus tiltaksmidler til AMO-kurs rettet mot delarbeidsmarkeder hvor det er stor etterspørsel etter arbeidskraft og mange ledige stillinger. Dette innebærer bl.a. at kurs innen pleie og omsorg og pleieassistentkurs gjennomføres denne våren for å kunne fylle ledige stillinger i bydelene i Oslo.

Fylkesarbeidskontoret for Oslo og Akershus og Oslo kommune har inngått samarbeidsavtaler om rekruttering av vikarer til eldreomsorgen og Oslo-skolene. Fra arbeidsmarkedsetatens side legges det vekt på at rekrutteringsavtalene vil gjøre det mulig å få formidlet utsatte arbeidssøkergrupper til ledige stillinger i bydelene.

Arbeidsmarkedsetaten bistår Oslo kommune i rekrutteringen av utenlandske sykepleiere. For 1999 tar etaten sikte på å rekruttere 400-500 finske sykepleiere. Denne rekrutteringen skjer i samarbeid med den finske arbeidsmarkedsetaten.

Når det gjelder Oslo kommunes behov for hjelpepleiere og pleieassistenter, søker arbeidsmarkedsetaten å bidra til å dekke dette gjennom ordinær rekrutteringsbistand. Dette kommer i tillegg til satsingen på vikarformidlinger overfor bydelenes eldreomsorg, både hjemmebasert omsorg og institusjonsomsorg.

For å dekke bydelenes behov for arbeidskraft på en god måte har etaten i Oslo og Akershus opprettet et eget team for å betjene vikarbehovene. Fra 1. januar 1999 har dette teamet formidlet 404 vikarer til bydelene. Av disse vikarene er det 246 fremmedspråklige arbeidssøkere. Etter etatens vurdering er vikariater en god inngangsport til arbeidslivet for arbeidssøkere som har problemer med å skaffe seg arbeid.

Før etaten formidler de fremmedspråklige arbeidssøkerne til bydelene, blir det gjennomført avklaring og språktesting. Det blir også gjennomført opplæringsvirksomhet i form av AMO-kurs for å kvalifisere innvandrere for ledige jobber i Oslo.

Ved utgangen av januar 1999 var det om lag 7 800 helt ledige i Oslo, herav om lag 2 500 fremmedspråklige. Blant de helt ledige fremmedspråklige var 730 langtidsledige. Videre var det om lag 1 150 deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i Oslo ved utgangen av januar 1999. Av disse var om lag 650 fremmedspråklige. Dette innebærer at mer enn 50 pst. av ressursene til ordinære arbeidsmarkedstiltak i Oslo går til fremmedspråklige arbeidssøkere.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det var en grei oppramsing av det som skjer i Oslo. Det skulle bare mangle at det ikke skjer noe, men det som skjer, er altfor lite. Det er problemet. Når det er så mange langtidsledige i Oslo, og så mange av disse er innvandrere, burde Regjeringen ha et helt annet perspektiv og helt andre tall å vise til enn det som statsråden nå kom med.

Vi vet at det er veldig lite som skal til for at de innvandrerne som nå er langtidsledige, kan komme inn i de ledige jobbene her i Oslo. Jeg kan ikke forstå at det ikke er vilje i Regjeringen til å gi et lite løft slik at de kommer inn i disse ledige stillingene.

Jeg vil spørre statsråden: Mener statsråden at dette er Regjeringens ansvar, eller er det Oslo kommunes ansvar?

Statsråd Odd Einar Dørum: Arbeidsmarkedsetaten er Regjeringens ansvar. Men det å få til gode løsninger når det gjelder kommunale jobber, skjer i et samarbeid mellom statlig og kommunal virksomhet. Slik må det være. Det redegjorde jeg for i mitt svar. Jeg gjorde det bl.a. klart at av 404 vikarer er 246 fremmedspråklige, og av 1 150 deltakere på arbeidsmarkedstiltak er 650 fremmedspråklige. Det betyr at oppmerksomheten rettes mot denne gruppen.

Så vil jeg gjerne tilføye at jeg har jobbet med fremmedspråklige noen år før jeg ble statsråd. Jeg skulle ønske at det alltid var så lett å få noe på plass. Men dessverre har vi i Norge eksempler på godt kvalifiserte arbeidssøkere med en litt annen hudfarge enn min og et annet navn enn mitt som ikke får jobb selv om de er meget kompetente. Der er derfor Regjeringen har fulgt opp et stortingsvedtak om å få opprettet et senter som skal bekjempe diskriminering, slik at vi kan være sikre på at folk med kompetanse i hvert fall får en jobb. Noe av det mest uverdige ved det norske samfunnet i dag er at meget kompetente innvandrere ikke får jobb fordi de har galt navn og gal hudfarge.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsrådens fortid er ikke ukjent for meg, at han har vært leder for Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter. Derfor hadde jeg kanskje forventet at selv om det ikke var den riktige statsråden jeg stilte spørsmålet til, ville statsråden hatt et større engasjement og kanskje noe mer positivt å komme med enn det svaret han nå gav.

Vi vet jo at det ikke er gratis å ha langtidsledige. Vi må bruke penger på arbeidsledighetstrygd, og kommunen må bruke penger på sosialhjelp, så pengene renner ut uansett. Derfor blir det et paradoks at man ikke kan gi litt mer når det gjelder arbeidsmarkedstiltak eller andre tiltak, slik at de kvalifiseres til de ledige jobbene. Vi vet også at dersom man går ledig over lang tid – det gjelder innvandrere som nordmenn – vil man havne på uføretrygd. Da har staten et varig problem i mange tiår framover. Er det det som er målet for Regjeringen?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det engasjementet jeg bærer fram, er selvfølgelig det samme som administrasjonsministerens. Jeg er selvfølgelig klar over ledigheten blant mange fremmedspråklige og vet også at vi mangler arbeidskraft i Norge. Derfor har jo også administrasjonsministeren fremmet den politikken som jeg beskrev i sted. Regjeringen ønsker selvfølgelig å ha alle ledige hender i bruk, for å bruke et slagord som gjerne hører et annet parti til enn det jeg gjør, men som jeg like fullt synes er godt, og det er helt klart at vi ønsker å gjøre det vi kan med dette. Av og til går ting sent. Det betyr ikke at vi ikke har engasjementet. Og når jeg markerte så sterkt som jeg gjorde at det ofte var slik at folk ikke fikk jobb når de var kompetente, var det nettopp for å understreke det.

Administrasjonsministeren har også fremmet initiativ på dette området og har fått kritikk for det, så jeg tror ikke noen kan si at det er noe i veien med hennes engasjement eller Regjeringens vilje til å gjøre noe. Jeg skal likevel ta initiativ til at de synspunktene som er tatt opp, blir tatt med, slik at man får sett på tiltakene, spesielt i forhold til denne gruppen.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.