Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Norsk Hydro ASA blir igjen kritisert for sitt prosjekt i delstaten Orissa i India. Nå vil Amnesty International etterforske selskapet og delstatsmyndighetenes behandling av kritikere av prosjektet, ifølge Dagens Næringsliv 9. februar 1999. Blant annet beskyldes politiet for å ha tvunget flere til å selge jorda si så prosjektet kunne komme i gang.

Hva vil statsråden som representant for Norsk Hydro ASAs majoritetseier gjøre med disse alvorlige anklagene?»

Statsråd Lars Sponheim: Jeg har tidligere gitt uttrykk for Regjeringens syn på Hydros prosjekt i Orissa gjennom svar i spørretimen, i St.meld. nr. 18 – Bedrifter hvor staten v/ Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser- og gjennom skriftlig redegjørelse direkte til representanten Langeland.

Norsk Hydros prosjekt i Orissa er kontroversielt, og fra Regjeringens side har vi uttrykt uro over flere sider ved prosjektet. Disse bekymringene har representanter for Regjeringen gitt uttrykk for i møter med Hydros ledelse. Norsk Hydro mener på sin side at man har analysert miljøkonsekvensene og gjort mye for å komme lokalbefolkningen i møte. Prosjektet er også godkjent av sentrale og lokale politiske myndigheter i India.

Representanten Langeland hevder i sitt spørsmål at Amnesty International nå vil etterforske Norsk Hydros behandling av kritikere av prosjektet. Jeg vil i den sammenhengen tillate meg å påpeke at Amnesty i sin henvendelse til delstatsmyndighetene i Orissa understreker at de ikke ønsker å ta stilling til aktuelle industriprosjekter i området. Amnestys anliggende synes med andre ord ikke å være Hydros prosjekt, slik representanten antyder, men derimot indiske myndigheters tiltak mot frivillige organisasjoner i området. Amnesty oppfordrer i denne sammenheng delstatsmyndighetene til å vise respekt for organisasjons- og ytringsfriheten. Norsk Hydro har uttalt at de slutter seg til disse synspunktene, og at de har forfektet de samme synspunkter i kontakt med lokale myndigheter.

I forvaltningen av statens eierinteresser legger Regjeringen vekt på å følge aksjelovens krav om forholdet og kompetansedelingen mellom aksjonærene, dvs. generalforsamlingen, styret og bedriftsforsamlingen. Dette innebærer at beslutninger vedrørende Norsk Hydros engasjement i det prosjekt representanten refererer til i delstaten Orissa i India, ikke er en sak for generalforsamlingen, men for Hydros styre og eventuelt bedriftsforsamling. Norsk Hydro har opplyst at en investeringsbeslutning i det aktuelle prosjektet fortsatt ligger noe fram i tid.

Regjeringen legger til grunn at Norsk Hydro veier alle de etiske aspektene rundt sitt bauxittprosjekt i India, og at selskapet legger de samme etiske standarder til grunn i India som hjemme. Regjeringen vil fortsatt følge utviklingen i Utkal-prosjektet, og vi vil som før holde kontakt med Norsk Hydro om prosjektet.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Som han heilt riktig peikar på, er dette ei sak som eg har tatt opp før.

Det er urovekkande når halvstatlege selskap opererer i utlandet på ein måte som eg synest er lite tilfredsstillande, og som ein kan stilla spørsmål ved. Eg hadde forventa at den norske regjeringa ville ha ei meir aktiv haldning enn berre å høyra på korleis styret i Hydro vurderer situasjonen, og at den faktisk sjølv ville gjera vurderingar, eventuelt ha ei gransking i forhold til den aktuelle situasjonen.

Eg vil rett og slett spørja statsråden: Er det aktuelt for Regjeringa sjølv å gå inn i materien i form av å senda representantar ned eller gjera ei vurdering, utan at Hydro er engasjert i saka?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke det som jeg sa i mitt svar, at innenfor de styringssystemer vi har for et børsnotert aksjeselskap, har Regjeringen en aktiv holdning. Vi er opptatt av dette. Vi ser alle de problemstillinger som reises, og vi utøver en aktiv holdning overfor Hydro på den måten det er naturlig å gjøre det, ikke gjennom å bruke eiermakt i en generalforsamling – dette er ikke en sak hvor det er mulig å gjøre det – men gjennom de møter og den løpende dialog som en så stor eier som staten er, har med Hydros ledelse.

Jeg vil understreke at Regjeringen har sitt apparat som følger med på hva som foregår, gjennom vår ordinære utenrikstjeneste. Den sørger selvsagt for at Regjeringen hele tiden er oppdatert om forhold rundt dette prosjektet som rundt all annen aktivitet, ikke minst kontroversiell aktivitet, som norske personer eller selskaper er involvert i i utlandet.

Jeg vil få understreke, som jeg også sa i mitt svar, at Norsk Hydro ennå ikke har tatt en beslutning om de faktisk skal gjennomføre dette prosjektet.