Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille helseministeren følgende spørsmål:

«Legemangelen i Norge skaper store problemer ikke minst for primærhelsetjenesten i Distrikts-Norge. Blant annet er det nå kommet forslag om å sette stopp for opprettelse av nye legestillinger inntil dekningen av ubesatte stillinger er bedret.

Vil statsråden bidra til en slik løsning?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er en meget viktig problemstilling representanten Gløtvold tar opp i sitt spørsmål. Problemet innen primærlegetjenesten er sammensatt og krever derfor bruk av ulike virkemidler. Jeg vil forsikre om at helsemyndighetene prioriterer dette feltet høyt. I tillegg til iverksettelse av ulike stimuleringstiltak legges det opp til en økning i utdanningskapasiteten i medisin, rekruttering av leger fra EØS-området og forenkling av godkjenningsordninger for utenlandske leger utenfor EØS-området.

Et annet sentralt virkemiddel er lovregulering av ny nasjonal legefordeling som trådte i kraft 1. januar i år. Lovreguleringen erstatter den tidligere avtalebaserte ordningen mellom partene – de såkalte ULS-avtalene. Den nye ordningen innebærer at departementet skal fastsette årlige rammer for hvor mange nye legestillinger som kan opprettes i kommunehelsetjenesten og innen spesialisthelsetjenesten, inklusive statens egne sykehus. Det nyopprettede Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling skal gi departementet råd om denne fordelingsrammen. Det er lagt opp til at fordelingen vil skje i april/mai.

Før denne fordelingsrammen er fastsatt, er det ikke adgang til å opprette nye stillinger. For primærlegetjenesten har jeg imidlertid sett det som helt nødvendig å etablere en overgangsordning fram til 1. mai 1999. Ordningen innebærer at sekretariatet for Nasjonalt råd har fått delegert myndighet fra departementet til fortløpende å behandle kurante søknader og fordele inntil 24 stillinger og avtalehjemler til primærlegetjenesten. Jeg håper med dette at igangsatte rekrutteringstiltak, bl.a. fra kommunene, derfor kan fortsette.

I den mangelsituasjon vi nå opplever på legemarkedet, er det klart at markedskreftene ikke kan få fritt spillerom. For å belyse konsekvensene av dette kan jeg opplyse at det i 1998 ble fordelt 33 hjemler til kommunehelsetjenesten og 310 hjemler til spesialisthelsetjenesten. I tillegg har det innen spesialisthelsetjenesten og uten godkjenning fra det tidligere ULS-sekretariatet blitt opprettet til sammen 1 030 legeårsverk i løpet av de siste 2 – 4 årene. Jeg vil legge vekt på dette når departementet skal fastsette rammen for fordeling til primærlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette viser at det er behov for at staten går inn og styrer legefordelingen strammere i tiden fremover. Prioriterte satsingsområder skal være kreft, psykiatri og primærlegetjenesten. Prioritering av primærlegetjenesten er spesielt viktig av hensyn til innføringen av fastlegeordningen fra 1. januar 2001.

Sykehusene vil derfor måtte vise moderasjon i sine krav.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg syns var konstruktivt og bar bud om at det blir en bedre styring på dette.

Jeg er glad for at statsråden sier at staten må klarere inn og styre dette, bl.a. i forhold til de markedskrefter som også rår her. Det er ganske forskrekkelig å høre at 1 030 legeårsverk er fordelt uten noen som helst slags styring i løpet av de siste 2 – 4 årene. Når det er snakk om 1 030 legeårsverk, dreier det seg om et atskillig større antall leger, vil jeg tro.

Jeg er glad for at vi har fått en ny ordning ved den lovregulering av ny nasjonal legefordeling som har skjedd, og at det nyopprettede nasjonale rådet for spesialistutdanning i samspill med departementet kan få til noe her. Jeg er litt bekymret for spesielt de små kommunene. Det viser seg at 5 pst. av legestillingene i kommunehelsetjenesten stod ubesatt i 1996. Nesten 20 pst. var ubesatt i små kommuner. Dette gjør at jeg er redd for rekrutteringstiltakene, som betyr at de fattige kommunene må betale enda mer.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er grunn til bekymring for utviklingen når det gjelder legedekning i de mindre kommunene i distriktene. Derfor har Regjeringen, med støtte fra flertallet her i denne sal, forsterket de nasjonale stimuleringstiltakene i forhold til legedekning i distriktene.

20 mill. kr er bevilget for 1999, og pengene vil bl.a. gå til tiltak som har med veiledning av turnuskandidater å gjøre, slik at disse ikke må veilede seg selv i sin turnustjeneste, tilskudd til videre- og etterutdanning av leger som er i tjeneste i distriktene, forsøk med nye modeller for legevaktsamarbeid og vikarordninger, støtte til kurs i nasjonale fag for leger som er rekruttert i EØS-området, i og for seg også utenfor EØS-området, for å nevne noen av de tiltak som skal møte nettopp det problemet representanten Ola D. Gløtvold nå påpekte.