Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 1999 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 17
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende spørsmål til landbruksministeren:
«Det er fra både forskerhold, miljø- og landbruksmyndighetene stor enighet om at lakselus produsert i oppdrettsanleggene representerer en alvorlig trussel for de ville lakse- og sjøørretbestandene.
Vil statsråden gripe fatt i situasjonen og få på plass nasjonale forskrifter som sikrer at fylkesveterinærene kan pålegge oppdretterne samordnede, regionale fellesavlusinger i alle anlegg uavhengig av grenseverdier for lus, og når kan dette eventuelt gjennomføres?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Som representanten Nymo helt riktig påpeker, er det bred enighet om alvoret rundt lakselus i oppdrettsnæringen. Det er også bred enighet mellom veterinær-, fiskeri- og miljømyndigheter og næringen om de tiltakene som er iverksatt for å bekjempe problemene.
Det regelverk representanten Nymo etterlyser, er i praksis på plass allerede i dag. Arbeidet med nasjonal handlingsplan mot lakselus startet høsten 1996, og den første planen ble vedtatt i februar 1997. Som et ledd i dette arbeidet endret Landbruksdepartementet 30. april 1998 forskriftene, slik at fylkesveterinæren kan gi regionale forskrifter om bekjempelse av lakselus. Utover sommeren 1998 kom disse regionale forskriftene på plass i alle oppdrettsfylkene.
Forskriftene pålegger oppdretteren regelmessig å undersøke og registrere forekomst av lus. I tillegg kan oppdretteren pålegges å avluse når de grenseverdier som ble anbefalt av fagmiljøene under høringsrunden, overskrides. Fylkesveterinæren kan med hjemmel i forskriftene pålegge synkroniserte regionale avlusinger av anleggene.
Jeg registrerer at representanten Nymo ønsker at oppdretteren skal kunne pålegges avlusing uavhengig av grenseverdier. Til dette vil jeg anføre at det er faglig enighet om at forsvarlig bruk av legemidler tilsier at pålegg om avlusing må relateres til en faktisk forekomst av lus i anleggene.
Ved overtredelse av forskriftene kan oppdretteren ilegges dagbøter av en slik størrelse at det blir dyrere for oppdretteren å unnlate å avluse enn å ta kostnadene med å gjennomføre en avlusing.
Krav om kontroll med forekomst av lus er også tatt inn i den nye drifts- og sykdomsforskriften som nylig er fastsatt av Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet i fellesskap.
Inneværende vinter og vår er første sesongen som forskriftene er virksomme. Myndighetene må først vinne erfaringer med det regelverket som er gitt, før endringer vurderes. En eventuell nasjonal forskrift må kunne gi rom for vurderinger ut fra regionale forhold, som mengden oppdrettsfisk og forekomsten av ville bestander. Hensynet til ville bestander av laksefisk tilsier at kravene bør være særlig strenge i områder med mye oppdrettslaks.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Problemet er at handlingsplanen er basert på frivillighet fra oppdretternes side. Dagens forskrifter om bekjempelse av lakselus gir dyrehelsemyndighetene hjemmel til å pålegge oppdretterne avlusing ved altfor høye verdier.
Erfaringer fra Trøndelag viser at man for å lykkes med en effektiv lusbekjempelse er helt avhengig av at samtlige oppdrettsanlegg i en region som har lakselus i sine anlegg, gjennomfører en samordnet avlusing i den kalde sjøvannsperioden. Dersom enkelte oppdrettsanlegg med lakselus ikke deltar i en samordnet avlusing, vil den totale effekten for hele regionen bli redusert.
Man vil ikke klare å nå det langsiktige målet i handlingsplanen innen år 2001 med de nåværende forskrifter for avlusing. Vi har nå den situasjonen at mens «gresset gror, dør kua».
Statsråd Kåre Gjønnes: Det siste ville jo være dramatisk.
Når det gjelder det Nymo anfører, vil jeg si at landbruksministeren tar meget alvorlig det problemet som her eksisterer. Dette viser at vi til stadighet får nye utfordringer ved at vi får nye næringer, som f.eks. innenfor havbruk i forhold til villfisken som er i havet fra før. Dette krever en tett oppfølging gjennom lov- og regelverket og gjennom det arbeidet som veterinærene utfører. Jeg vil naturligvis følge nøye med på om det vi nå har, er tilstrekkelig, og jeg vil eventuelt komme tilbake hvis det trengs tettere oppfølging.