Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«I sosialkomiteens Innst. S. nr. 231 (1995-96) til St.meld. nr. 16 (1995-96), «Erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd m.v.», uttrykte komiteflertallet at kvinnene ved et abortinngrep burde stilles overfor valget mellom kirurgisk og medisinsk abort ved at også en abortpille kan gis ved sykehus som alternativ til det kirurgiske inngrepet. I dag gis dette tilbudet svært få steder, slik at abortsøkende kvinner i liten grad kan velge.

Vil statsråden se til at tilbudet blir landsdekkende?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I spørretimen den 11. februar i fjor besvarte jeg spørsmål med omtrent samme innhold som det spørsmålet representanten Olav Gunnar Ballo her stiller. I mitt svar den gang gjorde jeg rede for holdningen til abortpillen og hvilke muligheter norske kvinner har til å benytte den. Svaret jeg gav den gang, er gyldig også i dag.

Abortpillen er ikke i ordinær handel. Likevel kan pillen i praksis sies å være tilgjengelig over hele landet. Et vilkår for å kunne benytte pillen fremfor kirurgisk inngrep er at avdelingsoverlege, eventuelt seksjonsoverlege, ved det aktuelle sykehuset søker Statens legemiddelkontroll om såkalt godkjenningsfritak. Det er en faglig vurdering som ligger til grunn for søknaden. Normalt blir søknader om godkjenningsfritak avgjort i løpet av to uker. Rekvirerende lege har et særlig ansvar for å se til at legemidler gitt etter godkjenningsfritak, tilfredsstiller de krav til kvalitet, sikkerhet og effekt man normalt stiller til legemidler.

Innvilgelse av godkjenningsfritak gir anledning til å benytte pillen i en nærmere avgrenset periode. Deretter blir det opp til den enkelte sykehuslege å vurdere hvorvidt bruk av det aktuelle preparatet er den behandlingsform som den enkelte pasient vil være best tjent med.

De fleste av landets sykehus har til nå ikke tatt i bruk pillen. Blant de sykehus som benytter pillen, varierer omfanget av bruken sterkt. Dette kan ha sammenheng med at produsenten har hatt problemer med å dekke etterspørselen i 1998, og at sykehusene av den grunn ikke har kunnet bruke pillen i tiltenkt omfang. Jeg har fått opplyst at leveringssituasjonen ventelig vil bli bedre i 1999. Et noe svakt omfang av bruken av pillen kan også ha sammenheng med at svangerskapsavbrudd ved bruk av medikamenter er en ny metode i Norge og dermed ikke fremstår som et nærliggende alternativ til kirurgisk inngrep. Det er først i løpet av det siste året at pillen er blitt prøvd ut ved norske sykehus. Haukeland sykehus i Bergen var først ute. De fikk levert sine første piller i april 1998, og anser nå at pillen kan gå inn som en del av sitt medisinske tilbud.

Abortloven § 3 slår fast at inngrep som utføres før 12. svangerskapsuke, kun kan utføres i sykehus eller andre helseinstitusjoner som fylkeslegen har godkjent til dette. Loven skiller ikke mellom kirurgisk inngrep og medikamentelt indusert svangerskapsavbrudd.

Jeg anser forvaltningens håndtering av denne saken å være i tråd med Stortingets behandling av disse spørsmål, jf. Innst. S. nr. 197 for 1988-89 og Innst. S. nr. 231 for 1995-96. Sykehusene må gjøre en faglig vurdering av om de skal benytte abortpillen som et alternativ til kirurgisk inngrep. Sykehusene må selv vurdere om de er klare til å ta i bruk pillen og om de derfor skal søke om godkjenningsfritak.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg oppfattet at statsråden mener at situasjonen i dag er sidestilt med situasjonen for et år siden og at man derfor ikke skal gi noe annet svar. Men i forhold til for et år siden er det en vesensforskjell, fordi man nå nettopp høster erfaringer med bruk av abortpillen som et alternativ til kirurgisk inngrep.

Så vidt jeg er kjent med, er det seks land i verden – og det vil komme nye land til – der man har prøvd ut denne pillen, og det begynner å bli et rikelig erfaringsmateriale. Fagfolk beskriver det slik, eksempelvis Ole-Erik Iversen, som er professor og spesialist ved Haukeland sykehus, at behandlingen med medikamenter er sikrere og mer skånsom og enklere for kvinnen. Det beskrives også at av de kvinner som har valgt metoden, vil 85 pst. anbefale den. Det betyr at man står overfor en type behandling som gir mindre komplikasjoner, er mindre risikofylt og som er å foretrekke.

Ser ikke statsråden det som tjenlig, også ut fra Stortingets vedtak, at man da får et bedre tilbud enn det som er i dag?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg anser det for å være en oppfølging av Stortingets behandling at forvaltningen faktisk innvilger de godkjenningsfritak som det blir søkt om, når kriteriene for slike godkjenningfritak foreligger. I den grad leveringssituasjonen for disse medikamentene har vært en begrensende faktor, har jeg fått opplyst at det ventelig vil bli bedre i 1999.

Men det må være slik også her at det er ansvarlig lege som med utgangspunkt i tilgjengelige behandlingsmuligheter på det aktuelle sykehus, ut fra forsvarlighetskriterier og i samråd med pasienten, vurderer hvilken behandlingsmetode som er riktig å anvende.

Jeg antar at med de erfaringer man etter hvert vinner, så vil flere sykehus ta denne pillen i bruk. Jeg er enig med representanten Ballo i at i den grad dette er en mer skånsom og bedre metode, kan det skje.