Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I Norge finnes det helikopterbaser så vel for redningstjenesten som for luftambulansetjenesten. De to tjenestene er organisasjonsmessig atskilt ved at redningstjenesten er underlagt Justisdepartementet mens luftambulansetjenesten er underlagt Sosial- og helsedepartementet. Ved et redningsoppdrag ved Dombås kan dette innebære at ambulansehelikopteret der står på bakken mens en terrengmessig mer uegnet Sea King flys inn fra Vestlandet.

Ser statsråden svakheter ved dagens organisering?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Redningstjenesten defineres som den offentlig organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak.

Justisdepartementet har ansvaret for den administrative samordningen av redningstjenesten. Hovedredningssentralen og de lokale redningssentraler har ansvaret for den operative samordningen ved aksjoner.

Hovedredningssentralen kan etter rekvireringsreglene for luftambulanse rekvirere luftambulanse til redningsoppdrag. Dette skjer ved at lokal redningssentral, politidistrikt, anmoder hovedredningssentralen om å få benytte luftambulansehelikopter i forbindelse med f.eks. søk etter savnet person. Luftfartøyene vil i slike tilfeller være underlagt den redningssentralen som koordinerer aksjonen. Redningssentralen betaler luftambulanseoperatøren for slike oppdrag. 1995 ble det registrert 61 slike redningsoppdrag. Det virkelige tallet er sannsynligvis en god del større, idet et redningsoppdrag ofte omdefineres til luftambulanseoppdrag dersom man finner en skadet som har behov for legehjelp.

Det er i utgangspunktet redningshelikoptrene som skal utføre redningsoppdrag. En av målsettingene for ambulansehelikoptrene er at de skal være en ressurs som kan settes inn i redningsoperasjoner. I det ligger ikke at de skal fungere som redningshelikoptre, men at de skal kunne brukes som den akuttmedisinske ressurs de faktisk representerer.

En utvikling av ambulansehelikoptrene i retning av redningshelikoptre vil bl.a. forutsette større helikoptre og påmontering av heis. Dette er ikke bare et teknisk, utstyrsmessig spørsmål, men vil også stille betydelig økte krav til trening og redningsmessig kompetanse. Større helikoptre kan bety tap av funksjonalitet ved økte krav til landingsplass. Luftambulanseutvalget, som nylig har utredet luftambulansetjenesten i Norge, mener at nytten ved en slik utvikling ikke står i rimelig forhold til kostnadene, og vil derfor ikke gå inn for en slik utvikling.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er helt enig i at der hvor situasjonen fører til økt og uhensiktsmessig ressursbruk, vil en samordning være uegnet. Jeg ble oppmerksom på problemstillingen under et besøk på Dombås, der man altså opplevde at et helikopter fra redningstjenesten ble fløyet inn, mellomlandet og tanket opp ved siden av det helikopteret som står på Dombås, for så å fly inn i et område i umiddelbar nærhet av Dombås og gjøre et søk, samtidig som det helikopteret som var stasjonert på Dombås, ikke var i bruk til andre formål. Man får da en helt uhensiktsmessig ressursbruk nettopp ved at man ikke bruker det helikopteret som er plassert nærmest. Utstyrsmessig beskrev de det også slik at dette ikke ville ha vært noe problem i det hele tatt. Søket kunne ha vært avbrutt, og helikopteret ville kunne ha vært brukt til ambulanseoppdrag uten forsinkelse.

Det utvikler seg tydeligvis to parallelle kulturer der man ikke uten videre har den samordning og det samarbeid man burde hatt for å få til en bedre ressursbruk. Ser helseministeren den problemstillingen, og kan han tenke seg å gå nærmere inn i den og vurdere en bedre samordning?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har redegjort for hvordan ansvarsfordelingen og også koordineringsansvaret er utformet i de ordninger vi har for henholdsvis redningstjenesten og luftambulansetjenesten. Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at det i praksis finnes eksempler på dårlig samordning, selv om intensjonene og retningslinjene skulle være de beste.

Mitt svar på representanten Ballos tilleggsspørsmål er at vi nå har to offentlige utredninger til behandling. Det er NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten i Norge, som nettopp har vært på høring, og NOU 1997:3 Om Redningshelikoptertjenesten, som er justisministerens ansvar. Det vil gi en anledning til å gjennomdrøfte de spørsmål som representanten Ballo reiste. Når jeg ikke gikk lenger i mitt svar enn jeg gjorde, var det nettopp av respekt for den prosessen som vi har foran oss knyttet til disse utredningene, som jeg regner med vil bli forelagt Stortinget på en egnet måte.