Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til fungerende justisminister:

«På en høring i regi av Oslo Bispedømmeråd kom det fram at serberne i Øst-Slavonia i Kroatia blir utsatt for omfattende trakassering, og at situasjonen stadig forverrer seg. En av de serbiske krigsfangene fra andre verdenskrig skriver i et brev til statsminister Kjell Magne Bondevik at den fascistiske organisasjonen Ustasja har fått nytt liv i Kroatia.

Vil statsråden på bakgrunn av disse opplysningene vurdere å gi de serbiske asylsøkerne fra Øst-Slavonia opphold på humanitært grunnlag»

Statsråd Jon Lilletun: Norske utlendingsmyndigheter har inngående kjennskap til situasjonen i Øst-Slavonia i Kroatia. Vi holder oss jevnlig oppdatert gjennom rapporter og direktekontakt med forskjellige internasjonale organisasjoner som overvåker menneskerettighetssituasjonen og sikkerhetssituasjoen i Øst-Slavonia. I tillegg har utlendingsmyndighetene foretatt fire delegasjonsreiser til området, senest i november 1998. På slike reiser har man selvsagt også direkte kontakt med serbiske representanter fra ulike hold. På denne måten får vi en bred bakgrunn for vurderingen av situasjonen. Vi er således kjent med de opplysningene som fremkom under høringen, og disse har inngått i vår vurdering.

Det er ingen tvil om at situasjonen i Øst-Slavonia er vanskelig for etniske serbere og at utviklingen etter 15. januar 1998 ikke har vært tilfredsstillende. Det er imidlertid ingen dramatiske endringer i situasjonen i den senere tid. Etniske serbere kan ofte bli utsatt for ulike former for diskriminering og trakassering. De kan også bli utsatt for trusler, spesielt fra privatpersoner. Det er klart at særlig dette siste er svært skremmende og medfører at serberne ønsker å flytte fra området, spesielt når dette kommer i tillegg til en vanskelig økonomisk og sosial situasjon, med bl.a. høy arbeidsledighet for serberne. På den annen side er antallet rapporterte konfliktepisoder gått klart ned mot slutten av året, og det er heller ikke grunnlag for å si at slike trusler de blir utsatt for, i alminnelighet følges opp med handling. Jeg minner i denne sammenheng om at politiet i området er sammensatt av både kroater og serbere, og at politiets nøytralitet og måte å fungere på er under internasjonal overvåkning.

På bakgrunn av den kjennskap vi har til menneskerettighetssituasjonen og sikkerhetssituasjonen i området, kan vi ikke se at enhver serbisk asylsøker har behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Denne vurderingen sammenfaller med vurderingen som bl.a. FNs høykommisær for flyktninger har foretatt. Følgelig må hver søknad vurderes individuelt, der den enkeltes situasjon må vurderes konkret i forhold til om vedkommende har behov for asyl eller fyller vilkårene for opphold på humanitært grunnlag.

Det betyr altså at vi, i likhet med en rekke andre nøytrale organisasjoner, ikke kan se at den generelle situasjonen eller utviklingen i området er av en slik karakter at alle serbiske asylsøkere må få bli i Norge. På den annen side vil det kunne være personer som er i en særlig vanskelig situasjon, hva enten det skyldes deres forhold i Kroatia eller andre personlige forhold, og som derved fyller de vanlige vilkårene for å få opphold i Norge. Av de i underkant av 2 500 etniske serberne som har søkt asyl i Norge, er det for øvrig gitt oppholdstillatelse til ca. 150 personer fram til nå, nettopp etter en konkret vurdering av deres situasjon.

Ågot Valle (SV): Ja, vi ser jo klart her at det er en puslete innvilgningsprosent, og det viser hvor trangt nåløyet er inn til Kongeriket Norge – eller hvor lett det er å bli kastet ut igjen.

Når statsråden nevner at antallet rapporterte konfliktepisoder er gått klart ned på slutten av året, er ikke det så rart, for det er ikke så mange serbere igjen. Det som er alvorlig, er at det ikke bare er de serbiske flyktningene som kom fra andre deler av Jugoslavia til Øst-Slovenia som flykter, men det er de som har bodd der over lengre tid.

Det er nå flere som rapporterer om en etnisk rensning. Den kroatiske Helsingfors-komiteen snakker om de kroatiske myndigheters higen etter å skape et etnisk rent område. Jeg kunne ha kommet med en hel masse eksempler, men det gir ikke tida mulighet til.

Utlendingslova § 15 gir fullt mulig vern mot forfølgelse ved å gi opphold på humanitært grunnlag. Bør man ikke når nye informasjoner kommer til, og det mener jeg kom fram gjennom denne høringa, vurdere situasjonen på nytt? Gjør det ikke inntrykk når det rapporteres om etnisk rensning?

Statsråd Jon Lilletun: Jo, det gjer inntrykk. Og det gjorde såpass inntrykk at Regjeringa tok kontakt med Høgkommissæren for flyktningar ut frå den situasjonen som vart gjord kjent på denne høyringa, for å sjå om dei hadde endra syn i forhold til tidlegare når det gjaldt heimsending til dette området. Vurderinga frå Høgkommissæren var at folk der hadde det vondt, dei hadde det vanskeleg, og det var trakassering. Men i forhold til store andre område i verda der det òg er tilfellet, gav ikkje vurderinga og rådet som er gjeve frå Høgkommissæren grunnlag for å endre vår vurdering. Derfor: Vi har gått igjennom opplysningane på nytt og funne at sjølv om det er vondt og vanskeleg, kan ikkje Regjeringa endre standpunkt på grunn av det.