Vidar Bjørnstad (A): «Det er en målsetting at straffedømte skal starte soningen straks og senest to måneder etter at dommen er rettskraftig. Undersøkelser viser at over tusen straffedømte ikke har startet soning mer enn tre måneder etter at dom har falt. Dette begrunnes blant annet med at politiet bruker lang tid på å få oversendt dommene. Samtidig står fengselsplasser ledig.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre en hurtigere soningsavvikling?»

Statsråd Jon Lilletun: Et av Regjeringens hovedmål for kriminalpolitikken er en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Som et ledd i dette er det viktig at reaksjonen for lovovertredelser kommer så raskt som mulig etter overtredelsen. Det er derfor nødvendig at rettskraftige dommer med ubetinget fengselsstraff uten unødig opphold oversendes fengslene for fullbyrdelse. Det er også nødvendig i denne sammenheng at fengslenes kapasitet utnyttes best mulig. Ledig fengselskapasitet må søkes utnyttet. Statistikken viser at fengselsvesenets kapasitetsutnyttelse i 1998 har vært ca. 83 pst.

Fengselskapasiteten skal brukes til domssoning og varetektsopphold og avsoning av ikke-betalte bøter. Målet er at iverksettelse av domssoning skal skje så raskt som mulig etter at dommen er rettskraftig, og at varetektsplass skal framskaffes innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt, slik at opphold i politiarrest kan unngås. Fordi varetektspågangen varierer ganske sterkt i perioder, må man likevel alltid forsøke å holde en viss plassreserve i lukkede fengsler.

Kriminalomsorgen skal iverksette soning av både fengselsdommer og samfunnsstraffdommer straks, og senest innen to måneder fra dommen er mottatt. I stor utstrekning klarer kriminalomsorgen dette, men det er en fortløpende ambisjon at tidsbruken for iverksettelse stadig skal gå ned. Justisdepartementet vil gjennomføre neste resultatmåling etter første halvår 1999. Regjeringen vil da vurdere om det er behov for ytterligere sentrale tiltak i denne forbindelse.

Like før årsskiftet 1998-99 foretok Justisdepartementet en undersøkelse blant de fleste av landets politidistrikter vedrørende hvor lang tid som medgår fra en dom er rettskraftig, til den er oversendt et fengselsdistrikt for berammelse av soningstidspunkt. De fleste politidistriktene rapporterte om en-to ukers saksbehandlingstid. Imidlertid var det noen få politidistrikter som hadde lengre saksbehandlingstid. Til tross for at disse trakk gjennomsnittet opp, syntes den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for de innrapporterte distriktene å være ca. tre-fire uker.

Det er ulike årsaker til at liggetiden kan være noe høyere enn ønskelig. Overgang til nye tekniske saksbehandlingssystemer og saksbehandlingsrutiner, samt to-instansreformen, synes å skape temporære forsinkelser enkelte steder. Mye av dette er man i ferd med å rette opp. Andre forhold som påvirker saksbehandlingstiden for politiet, kan være vanskeligheter med å få kontakt med domfelte, søknader om soningsutsettelse og benådning, samt erklæringer om soningsudyktighet. Dette vil alltid medføre merarbeid for politiet og derved gi utslag på saksbehandlingstiden.

I årets tildelingsbrev til politiet har Justisdepartementet presisert at rettskraftige dommer med ubetinget fengselsstraff uten opphold må oversendes fengslene for fullbyrdelse. Videre arrangerer departementet om kort tid et symposium som er viet effektiviteten i straffesakskjeden, der alle leddene i kjeden vil være bredt representert. Disse tiltakene vil etter min mening gi økt bevissthet om målet om rask soningsavvikling.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi er alle enige om at vi trenger en rask reaksjon, rask straffesaksavvikling og rask gjennomføring av straffen, både ut fra samfunnshensyn, det å ha troverdighet til straffesystemet, og ut fra at den enkelte skal kunne gjøre opp for seg. I en del tilfeller er det snakk om at alvorlig kriminelle går og venter på soning. Jeg vil understreke at jeg ikke syns det er tilfredsstillende at det er over tusen som venter mer enn tre måneder, særlig fordi det her er en del alvorlige tilfeller. Det sies at det i hovedsak skyldes mangler i politiet, at politikamrene i gjennomsnitt bruker nesten to måneder på å oversende saker, som en skulle tro i stor grad består i ekspedering.

Nå har statsråden sagt at man har sendt ut et rundskriv om at politiet må få opp farten. Jeg vil be om at statsråden tar mer hånd i hanke ved å spørre politikamrene hvordan de vil gjøre det innen en fastsatt frist. Kan statsråden tenke seg å se på om f.eks. domstolene kan oversende dommer direkte til fengselsdistriktene?

Statsråd Jon Lilletun: Det siste, om det kan sendast direkte, vil eg ta med meg som ein idé til vurdering.

Gjennomgangen som eg hadde, viser at gjennomsnittleg er ikkje situasjonen så alarmerande som ein del avisoppslag kunne tyde på, og som representanten Bjørnstad refererte til. Eg reagerte nok som representanten Bjørnstad då eg såg desse oppslaga.

Det er opplagt at ein må ha ein viss kapasitet i forhold til eventuell varetekt. Vi ynskjer altså ikkje at politiarrestane skal verte brukte for mykje. Samstundes meiner eg at ved å føreta ei undersøking før jul, fylgje opp med eit nytt rundskriv og varsle ei evaluering, som allereie skal kome til våren, er det gjort grep. Eg meiner ein har teke konsekvensen av dei uheldige episodane ein har sett. Så får neste evaluering vise om det vi har gjort, er nok. Så tek eg med ideen som representanten Bjørnstad hadde.