Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 10. februar 1999 kl. 10

Dato:
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til utenriksministeren:

«En israelsk ubåt som kan ta atomvåpen, øver for øyeblikket i norsk farvann. Ytterligere tester er planlagt.

Hvem har gitt tillatelse til slike øvelser og mener utenriksministeren det er klokt av Norge å importere sikkerhetspolitiske problemer på denne måten?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Utenriksdepartementet fikk seg for ca. et år siden forelagt en forespørsel fra Forsvarsdepartementet om å vurdere en anmodning om anledning til å utprøve en israelsk undervannsbåt i norsk farvann, og i den sammenheng benytte marinens orlogsstasjon i Marvika. Det dreide seg om en undervannsbåt av Dolphin-klassen. Israel har hatt tre undervannsbåter av denne typen til bygging ved tysk verft.

Forespørselen ble gjenstand for vurdering i Utenriksdepartementet, herunder i forhold til regelverket for eksport av forsvarsmateriell og tjenester. Det ble funnet riktig å vurdere anmodningen som tjeneste i henhold til dette regelverket og konkludert med at det var grunnlag for å gi tillatelse.

På bakgrunn av en bred vurdering gav Utenriksdepartementet i brev til Forsvarsdepartementet klarsignal for bruk av testfasiliteter ved Marvika orlogsstasjon.

La meg få presisere at norske myndigheter har lagt til grunn at undervannsbåtene er av konvensjonell type. Vi har også lagt til grunn at en slik tillatelse ikke innebærer noen særordning for Israel.

La meg få opplyse at det også foreligger til behandling anmodning om anløp av to av de nevnte israelske ubåtene av Dolphin-klassen. Regjeringen er innstilt på å imøtekomme denne søknaden i henhold til det tidligere nevnte regelverket, som Stortinget har godkjent.

Erik Solheim (SV): Jeg skal få takke for svaret, som inneholdt et par interessante momenter, særlig den klare vektleggingen av at dette var et israelsk skip, i og med at det går under tysk kommersielt flagg i norske farvann – som i så måte er aldeles merkelig, når det i henhold til Janes informasjon er overtatt av Israel for over et år siden. Det framgår av utenriksministerens svar at Norge har sett dette som et israelsk skip. Det må da være tillatt å spørre om hvorfor man driver denne komedien med ikke engang tysk militært, men tysk kommersielt flagg – om det kan ha til hensikt å dekke over den reelle bruken av det.

Så ble det sagt at Regjeringen hadde lagt til grunn at det var en konvensjonell ubåt. Nå skal ikke jeg oppnevne meg til noen militær ekspert, men det er vel slik at mange ubåter kan levere både atomvåpen og konvensjonelle våpen. Av det man kan lese av internasjonal ekspertise på området, er det svært mange som mener at Israel skaffet seg dette for å ha en mulighet for å slå tilbake med atomvåpen dersom israelske landbaserte atomvåpen skulle bli slått ut. Jeg ber om utenriksministerens kommentar til om det er lurt å importere slike muligheter til Norge.

Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg først si at det er riktig at vi har lagt til grunn at det er et israelsk fartøy. Hvorfor det går med tysk flagg, kan ikke jeg svare på, men hvis det hadde vært et tysk fartøy, hadde ikke Utenriksdepartementet behøvd å være inne i bildet, for da hadde det ifølge NATO-regler vært Forsvarets overkommando så vidt jeg vet – iallfall Forsvarsdepartementet – som hadde håndtert saken.

Jeg kan ikke være enig i at det dreier seg om import av sikkerhetspolitiske problemer, som representanten nevner i sitt spørsmål. Det dreier seg om en teknisk utprøving av undervannsbåter som bygges av et tysk verft for Israel. Anmodningen har vært praktisk begrunnet, og den er vurdert i forhold til regelverket for eksport av forsvarsmateriell og tjenester. Regjeringen har som nevnt etter en bred vurdering funnet å kunne gi klarsignal. Vi mente at dette var å anse som en tjeneste, og at det derfor ikke var naturlig å legge noe annet regelverk til grunn enn det som da allerede foreligger, og som, som jeg tidligere har nevnt, har vært godkjent av Stortinget.

: