Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kenneth Svendsen til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har et spørsmål til kommunalministeren:

««Nettverk for kvinner i Nordland» er et fylkeskommunalt prosjekt i Nordland. Prosjektet har som formål å øke kvinners engasjement i samfunnet. Ved siste kommunevalg arbeidet en slik gruppe i Beiarn kommune aktivt for å stryke personer ved kommunevalget. I år har en gruppe i Vågan kommune startet arbeidet med å etablere en egen kvinneliste.

Mener statsråden det er riktig å bruke offentlige midler fra Kommunaldepartementets budsjett til å organisere strykninger i kommunevalg, og til å opprette valglister?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Nettverk for kvinner i Nordland, også kalt NettNo, har som målsetting å få flere kvinner med som aktive bidragsytere og premissleverandører i utviklingen av arbeidsplasser og lokalsamfunn. Nettverket jobber med en rekke prosjekter og tiltak. Tilrettelegging av nye arbeidsplasser, trafikksikring, tiltak for barn, nærmiljøopprusting og nettverk for småbarnsforeldre står sentralt i deres arbeid. Jeg oppfatter dette arbeidet som svært positivt og viktig, ikke minst med tanke på å gjøre distriktskommunene i Nordland til attraktive bosteder for kvinnene.

At deler av kvinnenettverket også har engasjert seg for å rekruttere flere kvinner inn i lokalpolitikken, synes jeg er positivt. Jeg tror de aller fleste er enige om at det er svært uheldig dersom kvinnene ikke blir eller i svært liten grad er representert i kommunestyrene.

Ved kommune- og fylkestingsvalg har alle velgerne ubegrenset rett til å rette på stemmesedlene ved å stryke kandidater på listene. De har likeledes adgang til å gi kandidater en ekstra stemme ved å kumulere dem. Valgloven er ikke til hinder for at grupper av velgere på forhånd blir enige om å foreta rettinger på sine stemmesedler. Det er også fri adgang til å være med på velgeraksjoner med det formål å svekke eller styrke enkeltkandidater eller grupper av kandidater på listene.

Ifølge opplysninger jeg har fått fra Nordland fylkeskommune, har ikke kvinnene i Beiarn og Vågan kommuner brukt offentlige midler, men sin egen innsats i arbeidet med å få flere kvinner inn i lokalpolitikken. Selv om arbeidet skjer i regi av et nettverk som mottar offentlige midler, anser jeg dette som uproblematisk.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret, som ikke var det svaret jeg hadde ønsket å få.

Jeg skal ikke gi meg inn i en prinsipiell debatt om behovet for å bruke offentlige midler for å dra kvinner inn i politikk og næringsliv. Etter mitt syn er det kvinnens eget ansvar å delta i det offentlige liv, både når det gjelder politikk og næringsliv. Denne saken er veldig spesiell. Det ministeren ikke svarte på, gjelder det at de holder på å starte et eget parti, som også er belyst i NettNo-avisen. Vi vet at på Stortinget er det flertall for at man skal ha en kvoteringsordning, og at man ønsker en fordeling mellom kjønnene med minimum 40 pst. kvinner. Da lurer jeg på om ministeren ser at det kan være i strid med Stortingets ønske om likestilling å bruke av skattebetalernes penger for å starte et politisk parti bestående av medlemmer av ett kjønn.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: For det første: Ifølge de opplysninger jeg har fått, er det ikke brukt av offentlige midler i dette arbeidet. Vi kan i et demokrati ikke hindre enkeltkvinner, også de som er tilsluttet kvinnenettverk, å jobbe for saker de er opptatt av på sin egen fritid.

Når det gjelder spørsmålet om hva jeg synes om arbeidet med eventuelt å starte et eget parti, er det fullt lovlig i Norge. De har å følge de spilleregler og lover som gjelder, uansett om det skulle være en egen kvinneliste eller et eget kvinneparti. At jeg har valgt å tilhøre et av de vanlige partiene, er noe annet, men det er fullt lovlig å etablere nye partier i Norge hvis man ellers følger de retningslinjene som gjelder.