Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«I Romerikes Blad 22. januar 1999 fremkommer det i et intervju med tidligere prosjektleder for Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll fra 1988 til 1992 at merkostnaden ved å sikre de vanskelige grunnforholdene i verste fall vil bli 6-7 mill. kroner. Statsbygg opererer med en merkostnad på 25 mill. kroner.

Er statsråden kjent med opplysningene fra den tidligere prosjektledelsen, og hva mener statsråden om en differanse på bortimot 20 mill. kroner for sikring av grunnforholdene?»

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Kulturdepartementet har i denne saken basert seg på de faglige vurderinger Statsbygg har kommet med. Kulturdepartementet har derfor anmodet Statsbygg om å gi en uttalelse om det spørsmål som her reises.

Statsbygg har i brev av 9. februar gitt følgende uttalelse:

«Den tidligere prosjektleder mener vurderingene av meromkostningene på grunn av de vanskelige grunnforholdene, er betydelig overvurdert. Selv mener han at meromkostningene betyr 6-7 mill. kr. og ikke ca 25 mill. kr som Statsbygg har beregnet.

Vi antar at Svenbys» – det vil si den tidligere prosjektlederens – «overslag bygger på vanlige erfaringstall, og at han ikke har hatt tilgang på de data som grunnundersøkelsene har gjort tilgjengelige. Det er utført et grundig arbeid som dessverre resulterer i så høye tall for totalkostnadene.

Statsbygg har på nytt gjennomgått kalkulasjonene, og bekrefter at disse beregningene ikke gir grunnlag for å redusere overslaget. Dette skyldes at

• hele bygget må pelefundamenteres,

• spuntvegger må settes ned i stort omfang,

• massebalanse i tomten blir ikke mulig, leirmasser i stort omfang må bortkjøres og deponeres med ekstra omkostninger,

• eksisterende ledninger må omlegges, gang- og kjøreveier fordyres.»

Statsbygg gir i brevet en detaljert opplisting av de komponenter som ligger i de foranstaltninger som må treffes. I forhold til den opprinnelige kostnadsrammen på 56 mill. kr vil et nedgravd bygg på den valgte tomten ifølge Statsbyggs beregninger kreve 24,7 mill. kr i tilleggskostnader i prisnivå oktober 1998.

Jeg viser til denne uttalelsen og må for min del ta til etterretning at statens fagorgan på området har kommet frem til dette resultatet når det gjelder merkostnader for det planlagte bygget på grunn av de vanskelige grunnforholdene.

Statsbygg har fått i oppdrag å utrede forskjellige alternativer. De har startet grunnboringen på en alternativ tomt. I tillegg vil de utrede bruk av eksisterende bygninger. Disse utredningene vil være ferdige i midten av april. Kulturdepartementet vil som tidligere meddelt komme tilbake til Stortinget med saken senere i vår.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret, selv om hun ikke svarte på spørsmålet mitt. Det er mange ting som avhenger av og henger sammen med de vanskelige grunnforholdene og trafikkløsningen, men det er ikke noe nytt. Det som forundrer meg, er at det er en differanse på 20 mill. kr når det gjelder sikring av grunnforholdene; de kan umulig ha forandret seg så mye på få år. De som har jobbet med dette prosjektet i fire år, seriøse, anerkjente fagfolk, kan da ikke være helt på jordet, for å si det slik. Det jeg også har undret meg sterkt over, er hvorfor ikke Statsbygg har vist interesse for den kunnskapen som ligger i prosjektet fra før. De er faktisk ikke interessert, til tross for at de er tilbudt denne kunnskapen. Statsbygg bare «antar», ifølge det statsråden fremførte, at den ikke holder mål. Jeg er bekymret fordi dette vil ha konsekvenser for det videre veivalg og for fremdriften av prosjektet. Jeg prøver meg igjen: Er ikke statsråden i likhet med meg, forundret over at de to faginstansene har så ulik oppfatning når det gjelder sikring av grunnforholdene på tomten?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er ikke noe problem for meg å være enig i at man kan være forundret over de tingene som har kommet fram i forbindelse med Rikspolitisk senter på Eidsvoll. Det har blitt kjent at det er en stor uoverensstemmelse i denne forbindelse, og jeg forholder meg, som jeg sa i mitt svar, til statens eget fagorgan. Det er det beste jeg kan gjøre. Jeg er dessuten av den oppfatning at man må være maksimalt årvåken i forhold til problemet med grunnforholdene når en skal sette opp et nytt bygg, slik at vi ikke opplever at vi får overraskelser i ettertid. Jeg synes ellers det er viktig at alle gode krefter nå kan forenes i denne saken, slik at vi kommer videre. Som jeg nevnte i mitt svar, kommer vi tilbake med saken til Stortinget til våren. Statsbygg utreder nå flere alternativer, en alternativ tomt, som det også kan være beheftet problemer med, i tillegg til at man også ser på eksisterende bygninger. Så mitt håp er at alle gode krefter kan forenes, slik at vi kan finne en god løsning.