Lodve Solholm (Frp): Eg vil tillate meg å stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

«Fiskeridepartementet har fastsatt skjæringsdatoen i trålfisket etter norsk vårgytende sild til 2. januar 1998. Fartøyeiere føler seg urettferdig behandlet og mener vedtaket vil skape ustabile betingelser for trålernæringen.

Mener statsråden det var riktig å fastsette en skjæringsdato som har tilbakevirkende kraft?»

Statsråd Peter Angelsen: Innledningsvis vil jeg vise til at forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild fastsettes for ett år av gangen, med virkning fra 1. januar til 31. desember. Regelverket for det enkelte reguleringsår er et resultat av en prosess med bl.a. behandling i Reguleringsrådet, anbefalinger fra Fiskeridirektoratet og politiske beslutninger.

Trålerne var for første gang underlagt en egen konsesjonsordning for fiske etter norsk vårgytende sild i 1998. Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål ble for 1998 tildelt maksimalkvoter etter samme prinsipp som ringnotfartøy, men med bruttotonnasje som parameter. Av hensyn til størst mulig forutsigbarhet da faktoren for trålgruppens fiske etter norsk vårgytende sild skulle fastsettes i 1998, ble det enkelte fartøys basiskvote derfor basert på den bruttotonnasje som fartøyets målebrev viste pr. 2. januar 1998.

I fartøygrupper som er regulert innenfor en gruppekvote, vil økte kvoter til noen fartøy nødvendigvis føre til lavere kvoter for de øvrige fartøyene. Når Fiskeridepartementet i 1998 fastsatte mer liberale utskiftingsregler for deler av nordsjøtrålerne, har dette fra næringens side sjøl vært begrunnet med behovet for større og mer hensiktsmessige fartøy, spesielt i fisket etter tobis og øyepål.

Det er imidlertid ikke slik at adgang til å skifte ut fartøyet sitt med et større fartøy skal gi større kvote.

Det vil etter min oppfatning være uheldig at en ved kvotefastsettelse skal ta hensyn til endringer i fartøyenes bruttotonnasje i løpet av året. Dette innebærer at kvoten vil være uendret uavhengig av ommåling, ombygging, utskifting eller annen endring. Prinsippet gjelder også ved et eventuelt eierskifte.

Dette gir forutsigbarhet for alle fartøyene i gruppen, ettersom ens kvote ikke blir påvirket av at andre fartøy forlenger seg i løpet av året. I tillegg har vi erfart fra andre reguleringsgrupper at å flytte datoen for kvoteberegning skaper en utskiftings- og forlengelsesmotivasjon som utelukkende er basert på at det vil gi større kvote. Hvis alle på denne måten skifter ut til større fartøy, sitter vi til slutt igjen med en gruppe med større og dyrere fartøy enn nødvendig, og alle har samme kvote som da utskiftningene startet.

Fiskerimyndighetene har derfor valgt å fastholde 2. januar 1998 som dato for å beregne kvotene også i reguleringene for 1999. Dersom det skulle bli aktuelt å innføre kvoter i fiskerier som i dag ikke er regulert, vil det i tråd med praksis være fartøyets størrelse eller konsesjonskapasitet ved innføring av kvoter som vil bli lagt til grunn.

Flytting av skjæringsdato vil bli vurdert i forbindelse med de årlige reguleringer.

Lodve Solholm (Frp): Poenget her, som eg har lyst til å nemne, er at då konsesjonsordninga vart innført 2. januar 1998, vart det ikkje gjeve noko signal frå styresmaktene om at dette skulle ha ei tilbakeverkande kraft, slik at eigarane til ein god del båtar som fekk fornyingsløyve, dermed føler seg litt urettferdig behandla fordi dei ikkje fekk signal den gongen om at dei, sjølv om dei fekk fornyingsløyve, ikkje kunne pårekne større kvotar og heller ikkje kunne pårekne ein annan dato. Statsråden gav no eit rimeleg positivt svar, der han for så vidt opna for både å endre datoen og eventuelt innføre kvotar for ein del andre. Men det med tilbakeverkande kraft er poenget, og det synest eg verkar litt for tilfeldig. Derfor har eg lyst til å spørje statsråden om tilbakeverkande kraft er noko som vil verte gjennomført seinare.

Statsråd Peter Angelsen: Jeg er litt uenig i å bruke betegnelsen tilbakevirkende kraft, for kvoteandelen er satt i forhold til den størrelsen fartøyet hadde ved innføring av konsesjonsordningen i 1998, og kvoteandelen for fartøyet har fulgt fartøyet fra 2. januar 1998, da konsesjonsordningen ble innført. Og det er et prinsipp som følger alle de andre reguleringene, eksempelvis for ringnot og trål, der endring av fartøyets størrelse ikke får noen virkning for fartøyets kvote. Det er konsesjonsbestemmelsene som gjør det.

Men vi arbeider med å fastsette såkalt konsesjonsvolum for denne gruppen. Det arbeidet er ikke sluttført. Vi vil selvfølgelig komme tilbake til alle de spørsmålene som fremdeles ikke er avklart, og som er tatt opp av næringen. Men jeg står fortsatt på det som jeg sa i mitt første svar, jeg mener det er riktige løsninger for gruppen.

Lodve Solholm (Frp): Statsråden og eg er ikkje einige om at det var ein riktig dato. Men eg er glad for det fiskeriministeren opna for, nemleg at ein vil vurdere dette, og at det er ei sak på gang.

I sitt første innlegg nemnde han storleik og tryggleik, og eg er einig med statsråden i at det er viktig når ein fornyar båtane, at ein tek omsyn til tryggleik og arbeidsmiljø. Men då finn eg det litt unaturleg at eigaren av ein båt som forliste, ikkje fekk løyve til ny båt som var større og tryggare enn den gamle båten, med den grunngjevinga at han då rekna med nye kvotar. Det er også dette med 28-metringane som no kjem til, som aukar kapasiteten, og som statsråden også var inne på var litt uheldig. Men eg forstår det slik at statsråden no er villig til å sjå på skjeringsdatoane, og så får vi følgje saka vidare.

Statsråd Peter Angelsen: Representanten tok opp en del temaer som ikke lå i spørsmålet. Jeg har ikke gitt uttrykk for at jeg synes det er noen uheldig utvikling med 28 meters fartøy – la nå det være sagt. Det blir et annet spørsmål.

Som jeg sa i mitt første svar, er skjæringsdatoen tema når man fastsetter reguleringen for det enkelte år. Vi har en del erfaring, bl.a. fra torskefiskeriene, hvor skjæringsdatoen har vært flyttet, noe som var en pådriver for å forlenge fartøyene for å få større kvoter. Nettopp ut fra slike erfaringer har vi derfor nå faktisk bestemt ikke å flytte skjæringsdatoen. Næringen har selvfølgelig sine synspunkter på det, men i forbindelse med innføringen av konsesjonsordninger for den delen av nordsjøtrålerflåten har krav om kvoteendringer på de regulerte fiskeriene ikke vært tema.