Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Bestanden av grønlandssel i Østisen er nå på om lag 2,1 millioner individer. Det er også store bestander både av klappmyss og grønlandssel i Vesterisen. Ifølge forskerne spiser selbestanden langt mer enn det norske fiskere greier å fiske i et godt kvoteår. Veksten i bestanden med dagens beskjedne jakttrykk er svært stor.

Er statsråden enig i at veksten i bestanden av sel og andre sjøpattedyr har blitt et problem for den totale forvaltningen i Barentshavet, og vil han foreta seg noe for å rette på det?»

Statsråd Peter Angelsen: La meg først vise til at spørsmålet om selfangst i Vesterisen og Østisen de siste årene har blitt drøftet i en felles arbeidsgruppe, nedsatt innenfor rammen av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Arbeidsgruppens mandat har omfattet gjensidig rapportering om fangst og forskning de siste år, vurdering av selbestanden, utarbeidelse av forslag til fangstkvoter og andre reguleringer for kommende sesongs fangst samt gjensidig informasjon og avtale om forskningssamarbeid for påfølgende år. Når det gjelder anbefalinger om kvoter, bygger arbeidsgruppen på de råd som blir gitt av Det internasjonale råd for havforskning.

Etter nye tellinger foretatt med varmesøkende kamera, er bestanden av grønlandssel i Østisen nå estimert opp til 2 223 000 dyr. Til tross for at det foreligger et økt anslag for ungeproduksjon, har forskerne bare anbefalt en forsiktig økning av uttaket, slik at totalkvoten settes til 31 600 voksne dyr. Etter forhandlinger med Russland er Norge tildelt en kvote av grønlandssel i Østisen på 5 000 voksne dyr. Resten av kvoten er tildelt Russland, og for beskatningen av sel i Østisen er det således av stor betydning at den russiske selfangsten opprettholdes.

Sjøpattedyrene kan ha ulik betydning for fiskeriene. I et område som Barentshavet, hvor fisket blir begrenset av kvoter for å beskytte fiskebestandene, vil fiskespisende sjøpattedyr kunne føre til reduserte kvoter og således virke negativt inn på fisket. Andre eksempler på sjøpattedyrenes betydning kan være spredning av parasitter fra sjøpattedyr til fisk og skader på fiskeredskaper. På den annen side kan fiskeriene påvirke sjøpattedyrene, både negativt og positivt.

Ut fra et ønske om å få bedre kunnskap om sjøpattedyrenes rolle i det marine økosystemet ble det i 1989 iverksatt et omfattende femårig forskningsprogram om sjøpattedyr. Resultatene fra programmet bekreftet at sjøpattedyrene spiller en viktig rolle i det samlede økosystem. Økt kunnskap om sjøpattedyr er svært viktig for en helhetlig ressursforvaltning.

Fiskerimyndighetene er generelt opptatt av å legge til rette for en bærekraftig utnyttelse av ulike bestander av sjøpattedyr. Skal vi kunne skape en selfangstnæring basert på et høyere uttak enn i dag, må vi skape grunnlag for lønnsomhet. Jeg ønsker derfor å gi den tradisjonelle selfangsten så vel som hvalfangsten rammebetingelser som gjør at fangsten kan opprettholdes også i fremtiden. I dag er markedet for selskinn og andre selprodukter dårlig, slik at det ikke er lønnsomhet i fangsten. En kraftig umiddelbar økning av fangstkvotene vil det ikke være markedsmessig grunnlag for å få avsatt. Norske myndigheter arbeider derfor sjøl med dette spørsmålet, og vi støtter informasjonsarbeid med det siktemål å skape grunnlag for bedre markedsmuligheter for selskinn mv.

Til slutt vil jeg vise til at Fiskeridepartementet i forbindelse med fastsettelse av kvoter for jakt på kystsel i 1999, har økt kvotene i forhold til forskernes anbefaling ut fra en vurdering av samfunnsmessige hensyn. Dette er bl.a. begrunnet med at sel i enkelte områder skaper problemer for fiskeri- og næringsvirksomhet.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker fiskeriministeren for svaret, som var greit nok. Jeg forstår imidlertid fiskeriministeren dit hen at selbestanden i Østisen er så stor at den bør reduseres på sikt, og at bestanden uansett vil kunne tåle et langt høyere jaktuttak enn det som nå er tilfellet. Problemet, slik fiskeriministeren presenterer det, ligger altså på fangst- og avsetningssiden – ikke minst på grunn av de store, ødeleggende kampanjene som fundamentalistiske dyrevernsorganisasjoner, uten forståelse for bærekraftig forvaltningspraksis har bedrevet. Vil det ut fra dette være ventelig at Regjeringen allerede ved fremleggelsen av statsbudsjettet for år 2000 vil bevilge ekstra midler til opprustning av kompetansen innenfor sel- og hvalfangst og til markedsføring og eksport av produkter av hval og sel?

Statsråd Peter Angelsen: Den oppskrivning en har fått av selbestanden i Østisen, er basert på bedre tellesystemer ved at en har brukt varmesøkende kamera, og det i seg sjøl har ikke endret selbestandens størrelse. Vi har kanskje fått mer nøyaktige tall. Vi må nå avvente forskernes vurdering av hva det vil innebære for både behov for og muligheter for beskatning. Således må vi ta stilling til det når forskerne har kommet med sine anbefalinger for år 2000.

Når det gjelder de budsjettmessige tiltak, er støtte til selfangst et årlig tema i drøftingene med Norges Fiskarlag i forbindelse med forhandlingene om fiskeristøtteavtalen. Det har gjennom de senere år blitt avsatt midler i støtteavtalen til å subsidiere og påvirke at vi har kunnet opprettholde en selfangst. Det tar man fortsatt sikte på å gjøre, men jeg kan selvfølgelig ikke foregripe det budsjettmessige for år 2000.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 5.