Presidenten: Dette spørsmålet, som er rettet til sosialministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Fra landets asylsøkere er det nylig kommet krav om å få utbetalt mer penger til personlig forbruk.

Vil statsråden redegjøre for de økonomiske ytelser og beløp asylsøkere, både enslige og familier, har krav på i dag, samt redegjøre for andre ytelser som helse-, tannlege- og andre velferdstjenester asylsøkere har rett til når de er i Norge?»

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Asylsøkere og flyktninger i statlige mottak får økonomiske ytelser i henhold til et eget reglement, som skal sikre ensartede økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak som ikke på annen måte er i stand til å dekke sine økonomiske behov.

Basisbeløpene skal dekke beboernes personlige utgifter. Med personlige utgifter menes alle utgifter til husholdning, forbruksvarer, klær, utgifter til tannlege, lege, briller, medisiner, andre helseutgifter og utgifter til f.eks. fritid og utdanning

Basisbeløp for personer i mottak som har selvhushold, er som følger: En enslig, voksen asylsøker får inntil 2 500 kr pr. måned, mens et ektepar eller samboere får inntil 4 200 kr i måneden. Barn i familie opp til 18 år får inntil 1 100 kr pr. måned, enslige forsørgere får et tilleggsbeløp på inntil 600 kr pr. måned. For personer som har fri kost i mottaket, er basisbeløpet for en voksen inntil 900 kr pr. måned, barn får inntil 600 kr pr. måned, og enslige forsørgere får et tilleggsbeløp på inntil 300 kr pr. måned.

Mens asylsøknaden er under behandling, har asylsøkeren begrenset medlemskap i folketrygden. Dekningen omfatter bl.a. rett til legehjelp. Yrkesaktive asylsøkere har rett til ytelser knyttet til arbeidsdeltaking, eksempelvis sykepenger, dagpenger og ytelser ved yrkesskade. Trygdedekningen for asylsøkere omfatter ikke rett til alderspensjon eller ytelser til uføre, etterlatte og enslige forsørgere. Det gis heller ikke rett til engangsstønad ved fødsel.

Pengereglementet gir adgang til å utbetale ekstraordinære tilleggsytelser dersom det er nødvendig for en beboers liv og helse. I slike tilfeller forutsettes det at tilbud etter lov om folketrygd og frikortordningen er benyttet fullt ut. Asylsøkere som er i statlige mottak, har ikke krav på økonomiske ytelser etter lov om sosiale tjenester.

Ytelsene etter pengereglementet er betydelig lavere enn gjennomsnittlige sosialhjelpssatser. Eksempelvis utgjør ytelsene til enslige i mottak inntil 2 500 kr pr. måned. Gjennomsnittlig sosialhjelpssats for en enslig person var i 1997 3 806 kr pr. måned.

Torbjørn Andersen (Frp): Grunnen til at jeg tar opp et spørsmål som for så vidt kunne fått svar andre steder enn fra Stortingets talerstol, er det kravet som nylig ble stilt fra asylsøkerne, om det jeg vil kalle mer lommepenger fra norske skattebetalere, som jo er de som skal betale det økte beløpet man ønsker å få. Kommunalministeren redegjorde nå for en god del generøse velferdsordninger som ytes gratis til asylsøkere, og som forteller at de blir meget humant og generøst behandlet i Norge. De har gratis opphold, gratis kost, gratis losji, gratis lege, gratis klær, for en del gratis utdannelse – en rekke velferdsytelser som de kan gjøre krav på aldeles gratis. Da vil jeg spørre …

Presidenten: Taletiden er omme.

Torbjørn Andersen (Frp): Da vil jeg få spørre statsråden…

Presidenten: Taletiden er omme!

Torbjørn Andersen (Frp): Er det slik at de vil få imøtekommet det kravet til økning?

Presidenten: Unnskyld, men taletiden er omme!

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg innrømmer at svaret mitt var langt, det var også detaljert. Det er kanskje litt vanskelig å sette seg inn i med det samme en hører det, så jeg tror jeg skal la representanten få det skriftlig. Av det jeg sa i svaret, går det altså fram at asylsøkere og flyktninger må sørge for eget opphold i den forstand at de 2 500 kr de får i måneden, skal dekke mat, det skal dekke hus, det skal dekke klær, det skal dekke medisiner. De får altså ikke alt dette gratis. Tvert imot er det slik at hvis det viser seg at asylsøkere har egne penger når de kommer til landet, får de ikke utbetalt dette. Beløpene er altså til dem som ingenting har. Som jeg sa: De ytelsene som asylsøkerne får, er langt lavere enn gjennomsnitts ytelser til sosialhjelp i 1997.

La meg til slutt …

Presidenten: Taletiden er omme.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg beklager at jeg brukte litt for lang tid. Jeg vil gjerne få lov til å avslutte spørsmålet, som jeg ikke fikk noe klart svar på.

Er det slik at norske myndigheter nå vil imøtekomme asylsøkernes krav om mer penger til personlig forbruk? Blir dette vurdert?

Det var det som egentlig var spørsmålet mitt. Kunne jeg få et svar på det?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det er ikke til personlig forbruk, det er til livsopphold. Og la meg da få lov til å opplyse om at vi har et eget forskningsprosjekt, «Levekår i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger», som har vært i gang en stund. Vi regner med at de vil legge fram sin rapport i april i år. Og på bakgrunn av resultatene som blir lagt fram i den rapporten, vil vi vurdere om det er behov for å se nærmere på pengereglementsytelsene overfor asylsøkere i mottak.