Signe Øye (A): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«En evaluering foretatt av Arbeidsforskningsinstituttet av prosjektet «Arbeid med bistand» viser at omkring halvparten av de som er inne på tiltakene, kommer over i fast arbeid, noen i full jobb og noen i kombinasjon arbeid og trygd. Arbeidsgiverne er positive til ordningen. Alternativene til disse er uføretrygd, en vernet arbeidsplass eller en institusjonsplass. Alle alternativene er dyrere enn «Arbeid med bistand».

Har statsråden noen opptrappingsplan utover den beskjedne økningen som nå er vedtatt?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand startet som et forsøksprosjekt i perioden 1992-95, og Arbeidsforskningsinstituttet ble engasjert til å evaluere dette prosjektet. På bakgrunn av de gode erfaringene som forsøket gav, ble Arbeid med bistand innført i 1996 som et ordinært arbeidsmarkedstiltak.

Arbeid med bistand retter seg mot personer med så omfattende yrkeshemninger at de har behov for særlig oppfølging og bistand.

Tiltaksplassene i Arbeid med bistand er integrert i det ordinære arbeidslivet. Målet er at deltakerne skal kunne beholde arbeidet også etter at tiltaksperioden på inntil tre år er avsluttet.

Mange av deltakerne har uføretrygd når de kommer inn på tiltaket. Målet er imidlertid at deltakelse i tiltaket over tid skal kunne bidra til å redusere trygdeytelsene, ved at den enkelte etter hvert får lønn fra arbeidsgiver eller en kombinasjon av lønn og trygd.

Som spørreren sikkert er kjent med, er det til enhver tid vel 50 000 registrerte yrkeshemmede arbeidssøkere i arbeidsmarkedsetaten. Disse har ulike problemer og ulik fungeringsevne. Vi trenger derfor et bredt spekter av tiltak, og Arbeid med bistand er et av flere tilbud til de svakest fungerende yrkeshemmede. Andre tilbud til denne gruppen kan være Arbeidsforberedende trening eller tilbud om ASVO-plass.

Jeg deler helt og fullt spørrerens oppfatning av Arbeid med bistand som et tjenlig tilbud til de svakest fungerende yrkeshemmede. Jeg har derfor fortsatt å bygge ut kapasiteten i tiltaket.

I 1997 var det om lag 850 tiltaksplasser i gjennomsnitt i dette tiltaket. Budsjettet for 1998 gav rom for vel 900 plasser, mens det i gjennomføringen faktisk ble om lag 1045 tiltaksplasser. Antallet tiltaksplasser kan ligge noe høyere enn budsjettert fordi Arbeidsdirektoratet har adgang til en viss omdisponering mellom tiltakene.

I Regjeringens budsjettframlegg for 1999 foreslo vi en ytterligere utbygging av tiltaket Arbeid med bistand til om lag 1 300 plasser i gjennomsnitt i året. Også i 1999 kan endelig antall plasser bli noe høyere enn budsjettert.

Beslutninger om videre utbygging av Arbeid med bistand vil bli tatt i tilknytning til de årlige budsjettene.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er selvsagt positivt at antall personer på tiltaket Arbeid med bistand øker, men det monner så lite. Når vi vet at behovet for slike tiltaksplasser er så enormt stort, blir det veldig puslete fra statsrådens side når man ender opp med en økning på et par hundre plasser på landsbasis. Det tror jeg bare er å erte opp folk og skape forventninger om aktivitet, som igjen gjør at de blir skuffet når de ikke får komme med på disse tiltakene. Jeg hadde i hvert fall forventet at statsråden hadde en skikkelig formening om dette tiltaket og en opptrappingsplan som viste at det her var et tiltak som vi vet fungerer, og som det er verdt å satse på. Da vil jeg spørre: Er det fordi vi har så få tiltaksplasser i 1999 at statsråden ikke har noen større planer?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Når det gjelder området tiltak for yrkeshemmede, er det faktisk det samme antall og det samme nivå som i fjor. For den gruppen som tar i bruk Arbeid med bistand, er det viktig å finne ut om det kanskje også er andre tiltak som arbeidsmarkedsetaten har tilgjengelig, som kan være like egnet – eller i hvert fall i en avklaringsperiode være med på å vise hvilken arbeidsevne vedkommende har.

Jeg merket meg at da Stortinget behandlet budsjettet for 1999, bad det departementet om nettopp å se på forholdet mellom de forskjellige tiltakene for yrkeshemmede, om vi kan ha større fleksibilitet mellom tiltakene for at disse personene skal ha en sjanse til å komme ut i arbeid og vise hvilken arbeidsevne de har. Det er mulig at det kan finnes løsninger innenfor den totale tiltakspakke, og at vi ikke bare fokuserer på dette ene tiltaket.

Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Mitt poeng er ikke de 55 000 som kommer inn under tiltak for yrkeshemmede. Men dette tiltaket, Arbeid med bistand, går av den potten som berører vanlige arbeidsmarkedstiltak.

Arbeid med bistand kan f.eks. gis til grupper som psykisk utviklingshemmede, lettere psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter, tunge rusmisbrukere, eller det kan være flyktninger som har liten skolegang eller kan dårlig norsk. Det er utrolig store grupper som kan komme inn under denne ordningen, og som etter de tre årene kan komme over i fast arbeid, noe som igjen vil lette presset når det gjelder at nye grupper går over på uføretrygd. Da må jeg spørre statsråden: Er statsråden enig i at dersom vi ikke får gitt disse gruppene et tilbud raskt, vil vi fortsatt ha en sterk økning i antallet uføretrygdede?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er enig i at tiltaket Arbeid med bistand er et godt tiltak, det sa jeg også i mitt første svar. For denne gruppe personer som vi her snakker om, kan det også være viktig å se dette og andre tiltak i en sammenheng, nettopp for å unngå det som representanten peker på, nemlig flere på uføretrygd – i hvert fall er det viktig å skape fleksibilitet mellom å kunne yte arbeid og å få trygd.

Når det gjelder opptrappingsplanen, som representanten hadde en karakteristikk av her, må det være forståelse for at jeg ikke nå kan si hva jeg ønsker å gjøre i neste budsjettår – annet enn å be representanten legge merke til at jeg sier at Arbeid med bistand er et godt tiltak.