Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fungerende justisminister:

«I Alvdal kommune har en gutt på 6 år vunnet en ny bil. Gleden i familien var veldig stor helt til overformynderiet grep inn i henhold til vergemålsloven. Familien ønsker å bruke gevinsten til hele familiens beste, mens overformynderiet har «tatt» bilen.

Hva vil statsråden gjøre for at denne og tilsvarende saker kan løses innenfor familiens egne rekker?»

Statsråd Jon Lilletun: Jeg er kun kjent med den aktuelle saken gjennom presse og media, og det ser ut som om overformynderiet i Alvdal har handlet i tråd med vergemålslovens regler, som først og fremst ivaretar den umyndiges interesser.

Ifølge vergemålsloven § 63, jf. Justisdepartementets forskrift 11. november 1988 nr. 930, plikter overformynderiet å overta forvaltningen av umyndiges midler dersom beløpet er på 30 000 kr eller mer.

Departementet har nå foreslått å endre ovennevnte forskrift og bl.a. høyne dette grensebeløpet. Hvor høyt dette grensebeløpet bør settes, har vi ikke tatt endelig stilling til ennå. Vi vil i løpet av kort tid sende saken ut på høring og avventer reaksjonene fra høringsinstansene vedrørende dette spørsmålet.

Departementet har også planer om å foreta en full revisjon av selve vergemålsloven, som både er gammeldags og vanskelig tilgjengelig. Vi vil i den forbindelse også måtte vurdere den problemstilling som er reist av representanten Per Roar Bredvold.

Jeg kan for øvrig nevne bestemmelsen i vergemålsloven § 89 første ledd, som gir en arvelater eller giver rett til selv å bestemme hvordan gaven/arven skal forvaltes. Dette betyr at overformynderiets rett/plikt til å overta forvaltningen av den umyndiges midler kan settes til side av arvelater/giver i medhold av denne bestemmelse.

Per Roar Bredvold (Frp): At denne loven er gammel, er riktig. Den er nemlig fra 1927. Den sier at midler til jenter og gutter under 18 år, uansett hvordan de har framkommet, skal meldes til overformynderiet når verdien er over 30 000 kr.

Det at overformynderiet i Alvdal har gjort sin jobb, er riktig, men det er kanskje på tide at vi ser på den loven, og statsråden lovet jo at det skal gjøres. For eksempel er det veldig påkrevd å heve grensen fra 30 000 kr, da dette beløpet sist ble justert 11. november 1988.

Hva som er familiens beste, kan selvfølgelig diskuteres, men man skulle tro at de aller fleste foreldre vet hva som er best for det enkelte familiemedlem og familien i sin helhet. Og hvem er det nå som tør å kjøpe lodd i sine barns navn?

Det er jo også forholdsvis vanlig at foreldre setter barnetrygden inn på en konto, slik at barnet kan bruke den senere, til f.eks. utdannelse, førerkort, til moped, traktor og sånne ting, turer, idrettsutstyr etc. Man kan jo spørre om hva som er barnets beste når barnet må være 18 år før det får bestemme over disse midlene.

Rettslig sett kan det også diskuteres hvem en gevinst skal tilfalle, om det er den som kjøper loddet, eller den som får loddet.

Statsråd Jon Lilletun: Eg kan dele mange av dei vurderingane som representanten Bredvold her gjev uttrykk for, og eg er òg glad for at han er nøgd med at vi har i gang eit arbeid der ein skal gjennomgå dette på nytt.

Det var berre ein ting eg hadde behov for å presisere i forhold til spørsmålet til representanten Bredvold, og det er at overformynderiet forvaltar jo denne gevinsten for guten. Det er ikkje slik at han beslaglegg dei og overtek han. Det kunne i og for seg høyrast slik ut på spørsmålet. Eg trur ikkje at representanten meinte det, men eg hadde behov for å presisere akkurat det.

Elles vil vi møte dette prinsippet igjen etter at vi har gjennomgått lova og hatt den ute på høyring.