Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Den statlige driftsstøtten på 175 kroner pr. bil som biloppsamlingsplasser mottar for opphogging, har stått på stedet hvil i snart 20 år. Samtidig har arbeidet blitt mer omfattende. Dette har skapt misnøye blant bransjens medlemmer.

Hvordan vil statsråden bidra til at dette viktige miljøarbeidet fortsetter?»

Statsråd Guro Fjellanger: Oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorkjøretøy skal være selvfinansierende, dvs. at inntekter og utgifter skal balansere over tid. Inntektene kommer fra vrakpantavgiften på førstegangsregistrerte kjøretøy og fra inntekter ved salg av stålet i vrakene. I tillegg til utbetaling av vrakpant, samt presse- og transportstøtte, gis det driftsstøtte på 175 kr pr. vrak som leveres til godkjent oppsamlingsplass. Målsettingen med driftsstøtten er å gi tilstrekkelig incentiv til å opprettholde et landsdekkende innsamlingssystem og å sikre at miljøfarlige stoffer blir tatt hånd om. Det er ikke meningen at driftsstøtten skal utgjøre en fortjeneste for biloppsamlere.

Det er ikke riktig, som hevdet av representanten Bredvold, at driftsstøtten har stått på stedet hvil i snart 20 år. Da driftsstøtten ble innført i 1978, var den på 63 kr. Støtten har senere blitt hevet seks ganger, til dagens nivå på 175 kr.

Statens forurensningstilsyn har i dag ansvar for administrering og kontroll av bilvrakordningen. Miljøverndepartementet har det øverste ansvaret for dette systemet og foretar i forbindelse med de årlige budsjettene en overordnet vurdering av de økonomiske rammevilkårene for bilvrakordningen, herunder driftsstøtten.

Jeg er kjent med at Norges Biloppsamleres Forening har sendt et brev til Statens forurensningstilsyn om rammebetingelsene for biloppsamlere, hvor bl.a. nivået på driftsstøtten tas opp. Statens forurensningstilsyn skal ha et møte med denne foreningen mot slutten av denne uken for å drøfte dette.

Jeg vil avvente Statens forurensningstilsyns vurdering av saken. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser for bilvrakordningen er det sikkert forståelse for at jeg ikke kan redegjøre for nå. Men uansett er det en selvfølge at bilvrakordningen også i fremtiden skal være utformet på en måte som sikrer en miljømessig forsvarlig behandling av denne viktige avfallskategorien.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og er spesielt glad for at det skal være et møte med Norges Biloppsamleres Forening for å drøfte, slik jeg forstår det, bl.a. det økonomiske og praktiske ved mottak av bilvrak.

Det er, slik jeg forstår det, ingen politisk uenighet om at gamle bilvrak representerer et miljøproblem, som vi må løse. Det må derfor være økonomi i å ta imot dette problemavfallet. På nåværende tidspunkt er det ifølge NBF en heller dårlig inntjening, mens arbeidsbyrden er blitt større.

Det er også en ganske usikker bransje når det gjelder å spå hva framtiden vil bringe. Det så vi i 1996, da vrakpanten ble økt betraktelig, og antall innleverte biler økte med 320 pst., ifølge NBFs tall, mens dette nå er på et lavmål.

Jeg kan ellers nevne at i Sverige får bilopphoggerne 500 kr for å utføre tilsvarende jobb, mens det i Danmark gis 550 kr pluss moms pr. bil.

Jeg takker igjen for svaret, og vil vente spent på resultatet av det varslede møtet.

Statsråd Guro Fjellanger: I likhet med representanten Bredvold vil jeg slå fast at det er bred støtte for at ordningen bør opprettholdes, og at den bidrar til at vi får tatt hånd om noe som ellers ville vært et alvorlig miljøproblem.

Econ Senter for økonomisk analyse har foretatt en gjennomgang for å se på hvordan ordningen fungerer, og de sier i sin rapport at den i hovedsak fungerer bra og etter forutsetningene, både økonomisk og for miljøet. Samtidig antyder de at man bør vurdere størrelsen på driftsstøtten, og denne vurderingen vil selvsagt også bli tatt med når SFT skal ha dette møtet.

La meg også nevne at vi jobber internasjonalt for å ha mulighet til å opprettholde denne ordningen også i framtiden. Det ser ut til at EU legger opp til et noe annet system, og vi jobber nå for at vi gjennom EØS skal få lov å opprettholde et system som vi mener fungerer svært bra.

Presidenten: Sak nr. 1, spørretimen, er dermed over.