Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:

«Norsk rovdyrforvaltning gjør at rovdyrbestanden vokser fritt, og kun i unntakstilfeller blir det gitt fellingstillatelse. Bønder som har dyr på utmarksbeite har enorme tap som bare delvis blir dekket av staten. Statens dyrehelsetilsyn tar nå til orde for å forby utmarksbeite neste sommer. Det viser at sameksistens mellom sau og rovdyr er umulig, noe våre forfedre tok konsekvensen av.

Hvilke tiltak er tenkt satt i gang for å forhindre at dette fører til avfolkning av distrikts-Norge?»

Presidenten: Da har statsråden en gyllen anledning til å konkurrere i støyvolum med det som foregår utenfor Stortinget.

Statsråd Guro Fjellanger: I den grad hun blir nødt til det, skal hun også være i stand til det.

Målsettingene og prinsippene for forvaltningen av de store rovdyrene er behandlet og avklart av Stortinget. Jeg viser bl.a. til rovviltmeldingen fra 1997 og Stortingets behandling av denne. Det er en målsetting å sikre levedyktige bestander av alle de fire store rovviltartene i Norge. Samtidig skal det sikres et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmark til sau og rein.

Regjeringen følger nå opp Stortingets vedtak på en rekke områder. Jeg legger vekt på at forvaltningstiltak blir utviklet og gjennomført i nært samarbeid med kommuner og andre berørte parter.

Bestandssituasjonen er forskjellig for de fire store rovviltartene. Gaupe og jerv har en bestandssituasjon som gir grunnlag for å benytte bestandsregulerende virkemidler som ordinær jakt og lisensjakt. På gaupe, som hittil har vært den arten som gjør mest skade på beitedyr, var det åpnet for jakt de fleste steder i landet i 1998. Det ble felt 118 dyr, som er rekordhøy avskyting i dette århundret. For jerv er det blitt åpnet for lisensjakt i hele landet, unntatt kjerneområdet i Sør-Norge. På grunn av annen bestandsstatus har bruk av slike virkemidler hittil ikke vært aktuelt for bjørn og ulv.

For å begrense konflikter mellom sau og rovvilt er det over Miljøverndepartementets budsjett blitt bevilget midler til tiltak som flytting av sau til andre beiter, tidligere sanking av sau og omstilling fra sau til melkeproduksjon.

Erfaringene til nå viser at målsettingene i rovviltforvaltningen krever samordnet innsats fra landbruks- og miljøvernmyndigheter. Utgangspunktet for de tiltakene det nå arbeides med, er imidlertid at rovdyrene må forvaltes gjennom arealsondering. Dette innebærer at utmarka må forbeholdes bufe og tamrein i store deler av landet, mens rovdyrene må ha et strengere vern i andre områder.

Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er nå i ferd med å evaluere effektene av tiltak og virkemidler fram til i dag. Det pågår også bestandsregistreringer som skal gi grunnlag for framtidige forvaltningstiltak. Med bakgrunn i den pågående evalueringen vil jeg, sammen med landbruksministeren og i nært samarbeid med berørte parter, søke å finne løsninger som begrenser skadene på bufe- og tamreinnæringene mest mulig.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er et gammelt ordtak som sier noe sånt som at kua svelt mens graset gror. Mens man debatterer og diskuterer og resonnerer, svelt både reindriftsnæringen og bøndene, som må avvikle sine bruk, og fraflyttingen er et faktum. St.meld. nr. 35 for 1996-97, som ble vedtatt i 1997, burde ha vært sendt tilbake og diskutert på nytt. Så må man stille spørsmål om det ikke snart er på tide at staten tar ansvaret for rovdyrene sine og begynner å passe på dem. Det nytter ikke å flytte sau, og det nytter ikke å flytte byttedyrene. Rovdyrene flytter etter.

Staten bryter Grunnloven § 105 om eiendomsretten, og den undergraver den eldgamle naturrett om å forsvare liv og eiendom. Det er ikke noen god sak for staten og heller ikke for Stortinget.

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke få ganger jeg har fått spørsmål om rovdyrforvaltningen i spørretimen. Det er ikke rart fordi rovviltmeldingen pålegger oss å kombinere to tilsynelatende motstridende hensyn. På den ene siden skal vi bruke utmarksressursene til beite for både tamrein og sau. Vi vet at det er en av de mest miljøvennlige kjøttproduksjonene vi kan ha. På den andre siden er vi forpliktet til, og vil ta ansvaret for, å ha levedyktige bestander av de fire største rovdyrartene også i Norge. Det betyr at vi flere steder i landet får konflikter mellom rovdyr og sauehold og reindrift.

Det som har vært viktig fra Regjeringens side, er å prøve å minske konfliktene så langt det er råd. Vi har gitt betinget fellingstillatelse på skadedyr, vi har nå hatt på høring, og får til behandling i Stortinget, forslag om lovfestet rett til erstatning, og vi har åpnet for en historisk stor gaupejakt i året som gikk. Dette, sammen med bruk av andre forebyggende virkemidler, er det vi kan gjøre for å minske konflikten.