Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«16. desember 1998 kunne vi lese i avisene at flere kommuner tilbyr seg å avlaste politiet med blant annet å overta ansvaret for fartskontroller. Dette forutsetter lovendringer innenfor vegtrafikkloven og straffeloven.

Vil statsråden vurdere slike lovendringer?»

Statsråd Jon Lilletun: Politiets hovedmål for trafikksikkerhetsarbeidet er nedgang i antall trafikkulykker med skadde og drepte. Dette er nedfelt i departementets strategiplan for politiets trafikksikkerhetsarbeid 1998 - 2002. Av planen framgår det at prioriterte satsingsområder skal være tiltak mot fartsovertredelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, aggressiv trafikkatferd samt bruk av personlig verneutstyr. Dessuten skal kontrollvirksomheten rettes mot ulykkesutsatte vegstrekninger.

Etter at seksåringene har begynt i skolen, har politiet styrket innsatsen for å gjøre skolevegen trygg. Dette er bl.a. gjort gjennom «Aksjon skolestart» 14 dager hver høst. I tillegg har flere av politidistriktene utvidet aksjonen utover de nevnte ukene gjennom hele skoleåret. «Aksjon skolestart» er også et viktig tema for Utrykningspolitiet. Sjefen for Utrykningspolitiet har satt av fire uker til aksjonen og dessuten pålagt samtlige patruljer å sette av en arbeidsdag pr. uke til kontroll på skolevegen.

Vegtrafikkulykker er svært alvorlig for den enkelte og for samfunnet. Riksadvokaten har da også pålagt politiet å prioritere alvorlig trafikkriminalitet. Forslaget om å la kommunene avlaste politiet ved å overta fartskontroller berører kjernen i politiets trafikksikkerhetsarbeid. Forslagene begrunnes bl.a. i knapphet på ressurser og at politiet bør konsentrere seg om alvorlig kriminalitet.

For kommunalt ansatte vil vegkontroll sannsynligvis bety store utfordringer. Her vil man møte situasjoner man ikke har utdannelse for, myndighet til, erfaring med eller utstyr for å håndtere. Fartskontroll innebærer at man også med stor sannsynlighet vil komme i kontakt med annen type kriminalitet. Ordenstjeneste parallelt med trafikktjeneste er en vanlig måte å organisere politiets arbeid på. Lovbrytere pågripes ofte etter straffeprosessloven ved vegkontroll. Dersom politiet blir fritatt for gjøremålene som er nevnt, vil likevel politiet måtte utføre betydelig kontrollvirksomhet på veg.

Trafikksikkerhetsarbeidet gir politiet en bred kontaktflate. På vegen møter også politiet den lovlydige del av befolkningen. Nærhet til publikum er svært viktig for at politiet skal kunne løse sine oppgaver. Slik sett ser jeg ingen vinning i dette forslaget eller forslag for øvrig om å la andre overta trafikksikkerhetsarbeidet.

Det er også viktig for meg å påpeke at for rettssikkerhet og lik behandling betyr også forslaget, slik jeg ser det, en svekkelse i forhold til dagens løsning. I rettssystemet prøves mange trafikklovbrudd. Mange ønsker å prøve sin sak. For at publikum skal få en lik og rettferdig behandling kreves det at kontrollmyndigheten ikke bare har godt kjennskap til vegtrafikklovgivningen, men også kunnskap om strafferett og prosess. Dessuten bør kontrollmyndigheten ha kjennskap til etterforskning og hvordan saker behandles videre. På denne måten vil publikum kunne få relevante opplysninger og råd. Med kommunalt ansatte til å utføre kontrollvirksomhet ser vi en betydelig fare for at rettssikkerheten for den enkelte svekkes.

Derfor er mitt svar til representanten Jan Johnsen at politiet fortsatt skal ha ansvar for atferdskontroll på vegen, herunder fartskontroll.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selvfølgelig ikke var fornøyd med.

Jeg stiller meg litt tvilende til avvisningen når man har en økning i kriminaliteten i vårt samfunn. Senest i dag er det begått et drap ikke langt fra denne byen, som har resultert i store demonstrasjoner utenfor Stortinget, nettopp fordi man ikke klarer det som er politiets hovedoppgave: å ta de som skal tas i dette samfunnet. Det må ikke bli slik at politiet står ute i fartskontroll for å komme i kontakt med den lovlige delen av befolkningen. Det er helt misforstått. Jobben til politiet er å skjerpe seg på de områdene som har med kriminalitet å gjøre, forebygge kriminalitet, og sørge for at det samfunnet som vi lever i, blir best mulig for oss som er lovlydige. Så får heller politiet treffe oss lovlydige andre steder. Derfor spør jeg om igjen: Er det helt uaktuelt at departementet kan se på denne muligheten?

Statsråd Jon Lilletun: Eg har stor respekt for representanten Johnsens engasjement. Men i dette tilfellet prøvde eg å forklare at trafikkontroll og dei forskjellige sidene ved det er ein del av eit større kriminalitetsbilete. Då vil ofte også dei store haiane verte tekne. Når det gjeld det eksemplet som vart nemnt, ville ikkje det ha vore noko enklare å førebyggje med ein slik modell som vert etterlyst her. Eg vil seie det slik at kommunen med eit slikt forslag på den eine sida vil kunne få styrkt budsjettet sitt med inntekter frå bøter, men på den andre sida vil kostnadene ved kontrollverksemda verte store, bl.a. til innkjøp av fartsmålarutstyr. Berre det kostar 70 000 kr pr. stk. I tillegg kjem årlege kostnader til vedlikehald og kvalitetssikring. Ein ville òg ha behov for nytilsetjingar. Ved laserkontroll trengst det vanlegvis tre–fem personar.

Vi skal vere opne for fornyingar av offentleg sektor, men her er det gjort ein grundig analyse som viser at samla sett er det ikkje noko å spare, og vi ville gå ned på den faglege kvaliteten.