Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til fungerende justisminister:

«Det har i senere tid blitt tydeliggjort at domstolene har foreldede holdninger både i forhold til offeret i en voldtekt og til problematikken rundt hiv/aids. Både Pluss (Interesseorganisasjon for HIV-positive i Norge) og advokater reagerer, og med rette.

Ser statsråden behovet for å endre lovverket slik at rettssikkerheten til voldtatte og hiv/aids-syke ivaretas på en tilfredsstillende måte?»

Statsråd Jon Lilletun: Idet jeg kom i skade for å gi svaret på dette spørsmålet, for tidlig, tillater jeg meg å gjenta det slik at representanten Valle får det skikkelig fremsatt. Jeg ber igjen representanten Bekkemellem Orheim om unnskyldning.

Det synes for meg som om dette spørsmålet er foranlediget av en nylig avsagt og ikke rettskraftig dom i Oslo Byrett som har fått stor oppmerksomhet i pressen. Som spørsmålsstilleren vil være kjent med, har jeg ikke anledning til å kommentere domstolens avgjørelse i enkeltsaker. Jeg vil også advare mot å trekke generelle slutninger om domstolens holdningen på grunnlag av en enkeltstående byrettsdom.

Jeg er imidlertid opptatt av at ofrene for voldtekt skal møte et rettsapparat som støtter dem. Dette gjelder ikke minst de som er hiv-positive eller aids-syke. Overgriperne bør videre etter min mening få en rettferdig og hensiktsmessig straff. Jeg kan slik uten videre slutte meg til spørsmålsstillerens målsetting om å ivareta voldtektsofrenes rettssikkerhet.

Seksuallovbruddsutvalget la i juli 1997 fram sin utredning som NOU 1997:23 Seksuallovbrudd. Utvalget foreslår en revisjon av sedelighetsbestemmelsene i straffeloven og drøfter også ulike spørsmål i tilknytning til voldtektsbestemmelsen. Utvalget er bl.a. kritisk til hvilke momenter domstolen i dag tillegger vekt i formildende retning ved straffeutmålingen i voldtektssaker. Seksuallovbruddsutvalgets utredning behandles for tiden i Justisdepartementet. Jeg vil komme tilbake med synspunkter på straffeutmålingspraksis i forbindelse med proposisjonen.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg hadde planlagt å etterlyse nettopp Seksuallovbruddsutvalgets innstilling, fordi jeg syns det haster å komme med den slik at vi kan få endringer som gjør at voldtattes rettssikkerhet blir ivaretatt. Vi er mange som imøteser innstillinga med stor spenning, og vi kommer til å følge opp akkurat den.

Jeg skjønner jo at statsråden ikke kan kommentere en dom, og det var faktisk ikke denne enkeltsaken som gjorde at jeg tok opp dette spørsmålet. Jeg har mange års erfaring fra jobbing med voldtektsproblematikk, og for meg er det helt åpenbart at det i rettsapparatet finnes holdninger som preges av fordommer både i forhold til voldtatte og i forhold til hiv/aids-syke, og det er manglende kunnskap om årsakene til og virkningene av voldtekt. Og jeg har sett at der hvor det er mulig å heve kunnskapsnivået, har det også skjedd noe med rettssikkerheten. Jeg vil derfor spørre statsråden om han vil ta kontakt med riksadvokaten for å se til at kunnskapene om voldtekt bli økt i rettsapparatet.

Statsråd Jon Lilletun: På generelt grunnlag vil eg seie meg heilt einig i dei fråsegnene som både representanten Bekkemellem Orheim og no representanten Ågot Valle kom med – og no snakkar eg på eit generelt grunnlag – at det at ein har hatt utryggleik i forhold til om offeret har hiv/aids, skal kunne vere eit formildande omstende, det er feil.

Eg vil òg seie at det er opplagt at det nokre gonger går an å stille spørsmål om ein har hatt nok kunnskap i slike situasjonar. Men departementet arbeider på spreng med denne saka for tida, og eg trur vi skal kome tilbake med eit forslag som verkeleg viser respekt for alle dei ofra som dette gjeld, samtidig som vi må førebyggje for at det skal gjelde færrast mogleg.