Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til statsråd Lilletun:

«Den kraftige økningen av asylsøkere til landet har ført til en eksplosjon i antallet fremmedkulturelle som blir avslørt med falsk identitet. Kripos har de 10 første månedene i 1998 oppdaget 1 068 asylsøkere som har oppgitt to eller flere forskjellige navn. Flere asylsøkere er registrert med flere identiteter i andre land, eller har brukt andre navn ved tidligere besøk i Norge.

Hvilke konsekvenser vil det få for utlendinger som søker asyl etter at politiet avdekker at en asylsøker har flere forskjellige identiteter?»

Statsråd Jon Lilletun: Man kan på bakgrunn av spørsmålet fra representanten Stang få inntrykk av at Kripos i fjor gjennom undersøkelser av fingeravtrykk avslørte at nærmere 1 100 asylsøkere hadde oppgitt falsk identitet. Det er ikke riktig. Kripos hadde gjennom forespørsler om fingeravtrykk til de andre nordiske land og Tyskland 308 såkalte treff i 1998. Det betyr at utlendingen i det enkelte tilfellet var registrert i ett eller flere av landenes fingeravtrykksregister. Vedkommende kan være registrert under den samme identiteten som oppgitt til norske myndigheter, eller en annen identitet. Man kan altså ikke av statistikken lese hvor mange som hadde operert med flere identiteter.

Når man står overfor et tilfelle der det er avdekket at en asylsøker har oppgitt falsk identitet, må det alltid foretas en individuell vurdering av hvilken betydning dette eventuelt skal få for søknaden. Det avgjørende er om han eller hun må antas å ha behov for beskyttelse selv etter at korrekt identitet er avdekket. Dersom det er tilfellet, vil det være uten betydning om det tidligere er fremlagt falske opplysninger om identitet.

For de fleste som har oppgitt falsk identitet, vil en gjennomgang av saken innebære at asylsøknaden avslås. De blir som andre asylsøkere som får avslag på søknaden, pålagt å returnere til hjemlandet.

Falske opplysninger om identitet kan være grovt brudd på utlendingsloven, som kan medføre at søkeren blir utvist i tillegg til at søknaden om asyl blir avslått. Utvisningen innebærer forbud mot gjeninnreise i riket. Dersom man ikke har grunn til å anta at utlendingen vil forsøke å komme til Norge på et senere tidspunkt, vil utvisning likevel normalt ikke bli foretatt. Å reise utvisningssak vil i noen tilfeller her medføre unødig forlengelse av oppholdet i Norge for utlendingen.

Å oppgi falsk identitet i søknaden om asyl vil også kunne innebære straffeansvar for overtredelse av utlendingsloven. Slike lovbrudd forfølges normalt ikke, da straffeforfølgning ville innebære lengre opphold i riket på det offentliges bekostning.

Arbeidet med å klarlegge asylsøkeres rette identitet er svært viktig. Det er bare de som reelt har behov for beskyttelse, som skal gis asyl i Norge. Det er derfor av stor betydning at de som skal arbeide med å avdekke falske identiteter, har de nødvendige redskapene. I Ot.prp. nr. 17 for 1998-99, som ble oversendt til Stortinget den 20. november i fjor, har Regjeringen foreslått en rekke endringer i utlendingsloven. Flere av endringene er foreslått nettopp med sikte på å få bestemmelser som mer effektivt vil bidra til at uriktige identiteter kan bli avdekket. Forslagene er dessuten utformet slik at den enkelte utlendings rettssikkerhet også skal være bedre ivaretatt enn ved dagens bestemmelser.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg skal ikke begi meg inn på en talldiskusjon, bare konstatere én ting, at det er en økende tendens til at en del utlendinger kommer hit med falske papirer. Så sånn sett kan vi være enige om at det i allfall er en økning.

Jeg ble på en måte litt beroliget av statsrådens svar, men ikke fullt ut, for det ble sagt at i visse tilfeller kunne man se gjennom fingrene med dokumentfalsk – hvis det kunne påvises at personen var forfulgt. Da spørsmålet bl.a. om de papirene som skal avsløre om personen er forfulgt eller ikke, er ekte eller uekte, og hva som blir lagt til grunn for at en søknad skal bli imøtekommet.

Dokumentfalsk blir mer og mer vanlig og begås svært ofte av utlendinger, spesielt av kosovo-albanere, og det blir også bekreftet av aktoratet i domstolsaker i forbindelse med dokumentfalsk at dette er vanlig blant enkelte fremmedkulturelle grupperinger. Jeg har forstått svaret fra statsråden slik at det at asylanter driver dokumentfalsk i den hensikt å få innvilget asyl, ikke er i samsvar med Regjeringens gjeldende asylpolitikk.

Statsråd Jon Lilletun: Representanten Stang og eg er samde om at det er alvorleg å oppgje feil identitet, og at dokumentfalsk er eit alvorleg lovbrot. Men samtidig har vi sett i dei siste dagane at også folk ganske høgt oppe i systemet kan gjere seg skuld i dette. Eg tenkjer på ei sak i forhold til dokumentfalsk som verserer no om eit dansk selskap, som vel viser at det ikkje berre er i dei framandkulturelle miljøa dette går føre seg.

Det vi ser, er at i nokre tilfelle tør ikkje asylsøkjarar gje dei rette opplysningane på grunn av dei erfaringane dei har heimafrå. Dersom det er klart dokumentert at det ligg føre reell forfylgjing, er det Regjeringas meining at da er det liv og helse og det å gje folk tryggleik som er det vesentlege. Det er dei gongene ein ser gjennom fingrane, slik representanten Stang uttrykkjer det. Men eg trur faktisk at representanten Stang er samd i at vi ikkje skal sende folk tilbake til død og forderv. Eg håpar iallfall det!

Presidenten: Før vi går til spørsmål 20, vil presidenten gjere merksam på at statsråd Lilletun har bede om å få svara på spørsmåla 31 – 33 etter spørsmål 25. Presidenten vil med Stortingets samtykke tillate dette, sjølv om det er noko seint å endre på spørsmålsrekkja. Men det ser ut til at vi skal kunne klare å få det til.