Carl I. Hagen (Frp): Jeg har meldt dette spørsmålet til statsministeren, men jeg skjønner han har overlatt problemet ved sine egne uttalelser til finansministeren:

«I Dagbladet 14. januar 1999 uttaler statsministeren at rentenedsettelse har Norges Bank fullmakt til å vurdere, og at sentralbanksjefen har sagt at han vil legge vekt på flere vurderinger enn kronekursen.

Betyr dette at valutaforskriften fra Ap-regjeringen i 1994 nå er opphevet, og at pengepolitikken nå baseres på kostnadsnivå og prisstigning?»

Statsråd Gudmund Restad: Retningslinjene for pengepolitikken ligger fast. Valutaforskriften av 6. mai 1994 er ikke endret. I valutaforskriften heter det at:

«Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember 1992.»

Norges Bank utøver pengepolitikken på dette grunnlag.

I valutaforskriften er det ikke fastsatt noen sentralkurs med svingningsmarginer, med tilhørende plikt for Norges Bank til å intervenere i valutamarkedet, slik vi hadde under fastkursregimet som gjaldt fram til 10. desember 1992. I forskriften legges det derfor opp til fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken.

Valutaforskriften pålegger Norges Bank å holde kronekursen stabil mot europeiske valutaer. Rentenivået må dessuten tilpasses slik at en unngår vedvarende og omfattende intervensjoner. Samtidig er det begrenset hvor sterke virkemidler i form av renteendringer og kjøp og salg av valuta banken kan benytte for å holde kronekursen stabil.

Det følger av dette at dersom presset på kronekursen skulle bli særlig sterkt i den ene eller annen retning, skal banken la kronekursen endre seg på kort sikt, men innrette bruken av virkemidlene med sikte på at kursen bringes tilbake til utgangsleiet etter hvert. Forskriften tar på denne måten høyde for at valutakursen kan avvike fra utgangsleiet, slik situasjonen har vært den siste tiden.

Det er Norges Bank som har det operative ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken. Innenfor de rammer valutaforskriften setter, er det således Norges Bank som har ansvaret for å innpasse virkemiddelbruken i pengepolitikken.

Sentralbanksjefen har pekt på at valutaforskriften gir fleksibilitet. Han har videre uttalt seg om hvordan Norges Bank vil innrette virkemiddelbruken med sikte på at kronekursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. Jeg har ingen merknader til sentralbanksjefens uttalelser, og kan ikke på noen som helst måte se at hans uttalelser skulle innebære en endring av retningslinjene for pengepolitikken.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som på en måte var greit nok.

Jeg tolker finansministeren dithen at han er enig med sentralbanksjefen, som, i tillegg til å ha oppfattet forskriften om å bringe kursen tilbake til utgangsleiet, også vil at det skal legges vekt på kostnadsnivå og prisstigning, og dermed de facto har endret forståelsen av pengepolitikken i forhold til den forståelse den tidligere sentralbanksjef hadde og gav uttrykk for en rekke ganger.

Jeg har to tilleggsspørsmål til finansministeren: Synes ikke han, i og med at det ikke er noen i de forskjellige markeder som nå oppfatter og egentlig vet hva norsk pengepolitikk er – altså hva den er de facto, og ikke hva som står – at det kunne være formålstjenlig med en ny forskrift som presiserer og klargjør for markedet hva norsk pengepolitikk består i? Og det andre spørsmålet er: Hvor lenge må den nye kursen som er etablert, vare før man aksepterer at det de facto er en stabil ny kronekurs?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg har oppfattet at sentralbanksjefen har understreket at pengepolitikken ligger fast. Han har videre pekt på at retningslinjene for pengepolitikken gir fleksibilitet, som jeg sa i mitt første svar, og rom for skjønn, og at det skjønnet er det Norges Banks oppgave å utøve.

Sentralbanksjefen har også sagt at det er mulig å endre renten før kronen har styrket seg igjen, tilbake til utgangsleiet den hadde før renteøkningene satte i gang. Videre har han uttalt at dersom vi skal ha stabil valuta i forhold til euro, må vi over tid ha en pris- og kostnadsvekst som er på linje med stigningen ellers i Europa. I sin skjønnsutøvelse vil Norges Bank derfor legge vekt på at renten settes slik at den bidrar til lav prisstigning.

Jeg ser derfor ikke at det er behov for noen ny forskrift. Den forskriften som ligger der fra 1994, gir rom for den nødvendige fleksibiliteten, og jeg er enig i den vurdering og de uttalelser som sentralbanksjefen har gitt om hvordan denne forskriften skal forstås med hensyn til fleksibilitet.