Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Oppslag i media viser at arbeidsmengden ved forbrukerkontorene er så stor at de ansatte ved enkelte kontorer arbeider gratis om kveldene for å få unna sakene.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre denne situasjonen slik at forbrukerne fortsatt kan ha sin «klageinstans» i en tid med blant annet økt reklamepress og endrede grensekontrollregler?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Når representanten Tingelstad viser til «oppslag i media», må eg ta eit atterhald i forhold til kva for oppslag det her er referert til, og at eg personleg ikkje er kjend med desse.

Eg er frå før av godt informert om det store og viktige arbeidet som blir gjort ved dei lokale forbrukarkontora. Talet på førespurnader til Forbrukerrådet har halde seg på eit stabilt høgt nivå dei siste åra. Totalt kjem det inn ca. 140 000 førespurnader – både skriftlege og munnlege – i året til dei i alt 19 kontora i fylka. Pågangen til kontora varierer frå fylke til fylke, og derfor er òg arbeidspresset noko forskjellig på dei ulike kontora. Så langt eg kjenner til, gir Forbrukerrådet i dag eit svært godt tilbod til forbrukarane, og dei fleste som vender seg til Forbrukerrådet for hjelp, får faktisk hjelp. Talet på førespurnader viser at forbrukarane har stor tillit til Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har i dag økonomiske rammer som inneber at det kan gjera ein rimeleg bra jobb. Det er eit overordna mål å legga forholda slik til rette at ein kan unngå bruk av overtid for å løysa oppgåvene, og innanfor dei gitte rammene er det opp til Forbrukerrådet sjølv å vurdera bruken av overtid.

Forbrukerrådet har sett i verk tiltak for å forenkla og effektivisera sakshandsaminga, m.a. gjennom innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og oppretting av ein elektronisk database for klagesaker.

Eg meiner at dei fylkesvise forbrukarkontora skal eksistera òg i framtida. Og eg vil sjølvsagt reservera meg retten til å vurdera om det er oppgåver i samband med klagesakshandsaminga og forkjøpsrettleiinga som kan løysast på andre og kanskje òg meir effektive måtar enn i dag, ut frå siktemålet å gi forbrukarane ei best mogleg hjelp til sjølvhjelp.

Desse og ei rekkje andre spørsmål knytte til Forbrukerrådet vil eg koma tilbake til i stortingsmeldinga om forbrukarpolitikk som blir lagd fram til våren.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og er særlig glad for at hun så klart sa at hun ønsker at det skal være forbrukerkontor i hvert fylke framover. Det har det jo også vært en del usikkerhet om fra før.

Jeg er helt enig i at det gjøres en veldig bra jobb. Jeg har selv sett på statistikken over ulike oppgaver som forbrukerkontorene utfører, og det viser seg nå i den senere tid at det er en overveldende økning når det gjelder tjenesteservice, rådgivning innenfor tjenester. Det er også en del av Forbrukerrådets strategiske plan.

Så tilbake til at statsråden ikke var kjent med oppslaget i media. Det var NRK Oppland som meldte at medarbeidere arbeider gratis for å hjelpe publikum i vårt fylke. Da jeg ringte og kontaktet dem om dette, var de aldeles lei seg for at dette hadde vært slått opp som en slags syting. Det var ikke meningen. Men realiteten er at det er så stor pågang ved dette kontoret at de ikke klarer å få unna sakene. Da sa jeg at dette må vi undersøke nærmere, om det kan foretas en fordeling av antall stillinger osv. Spørsmålet er om statsråden vil gå inn i saken og se nærmere på akkurat det.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, det går godt an å gå inn og sjå på den problemstillinga som representanten Tingelstad reiser om fordelinga av ressursar fylka imellom eller kontora imellom. Men det som det er viktig å peika på i så måte, er at dersom ein skal ha kompetanse på eit vidt felt, der ein får spørsmål om mange ting, er det òg viktig at ein har så mange stillingar at ein kan dekkja all den kompetansen som trengst. Det som det kan vera interessant å diskutera, er på den eine sida om ein skal halda ved lag dei kontora ein har, og på den andre sida om alle kontora skal ha det same breie feltet av kompetanse, og på den måten sjå på dei ressursane som det enkelte kontoret får tildelt.

Elles må eg ærleg innrømma at eg synest det er positivt at nokon gjer ein ekstrainnsats i ein avkorta periode for å avhjelpa situasjonen og for å møta dei som kjem med spørsmålsstillingar. Det viser at dei som jobbar på desse kontora, ynskjer å gjera ein god jobb for forbrukarane.

Marit Tingelstad (Sp): Først vil jeg si at jeg regner meg selv for å være en noenlunde oppegående person, og jeg måtte faktisk benytte meg av Forbrukerrådet i sommer på grunn av et aggressivt telefonsalg. Og jeg vil si at det er ikke bare enkelt å være den lille mann og kvinne i dagens harde markedskonkurranse, for å si det slik.

Jeg lyttet med interesse til det statsråden svarte nå i den andre runden, men jeg vil peke på at hvis det blir et slikt vedvarende arbeidspress, kan vi få problemer med å rekruttere dyktige folk. Hovedanliggendet til forbrukerkontorets leder var at en kanskje kunne få betale litt for overtid. De har ikke anledning til å betale overtid, de må gi avspasering, og hvis det stadig blir avspasering, vil en jo selv bite seg i halen ved at en får gitt mindre service, og det vil på nytt hope seg opp.

Ellers må jeg bare hilse statsråden og si at det kom fram at det her var et enestående fint miljø da jeg undersøkte denne saken. Så jeg kan i hvert fall understreke at det er en veldig god serviceånd ved det kontoret.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er einig i representantens beskriving av seg sjølv som ein oppegåande person, men eg har lyst til å understreka at det må ikkje vera noko nederlag for oppegåande personar òg å ta kontakt med forbrukarkontoret dersom dei har bruk for det. Det er jo eit kontor og ein servicefunksjon som skal nyttast av alle, og det er mange ting som er vanskelege òg innanfor dette feltet. Så eg synest det er flott at Tingelstad òg kunne nytta seg av det, og venteleg fekk ho den hjelpa som ho var ute etter.

Så vil eg understreka det som eg sa i mitt fyrste svar, at når det gjeld deira totale ressursar, har dei sjølve gjort ei fordeling. Når dei har sagt at overtid må takast ut i avspasering, er det deira måte å fordela dei totale ressursane på. Så kan ein gjerne i budsjettprosessen koma tilbake til kor mykje midlar forbrukarkontoret skal ha. At dei – på lik line med veldig mange andre – synest dei har for lite midlar å rutta med, har eg forståing for, men det er ein annan debatt, som vi eventuelt får ta i budsjettprosessen.