Olaf Gjedrem (KrF): «For eit år sidan varsla kulturministeren at teksting for døve og hørselshemma i NRK ville verta betre på grunn av ein ny tekstingsmetode og å kunna velja tolketeneste.

Korleis vurderer statsråden situasjonen i dag og utsiktene for framtida?»

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Innledningsvis vil jeg vise til mitt svar i spørretimen 21. januar 1998 på spørsmål fra representanten Gjedrem og mitt svar 18. februar 1998 til representanten Grethe G. Fossum om teksting for hørselshemmede. Jeg viser også til departementets svar av 26. oktober 1998 på skriftlig spørsmål fra representanten Jon Olav Alstad om samme sak.

Jeg har forelagt saken for NRK. NRK opplyser at man er i sluttfasen med å fremstille en prototyp av dataprogrammet som er nødvendig for å konvertere tale til direkte tekst. NRK har allerede bidratt med 2 mill. kr til prosjektet. For inneværende år er prosjektet tilført 2 mill. kr over Handlingsplanen for funksjonshemmede. I St.meld. nr. 8 for 1998-99 har Regjeringen lagt til grunn at et nytt tekstesystem vil være klart innen utgangen av neste år.

Når det gjelder prosjektet med valgbar simultan tegnspråktolking, opplyser NRK at prøvesendinger har vært i gang i flere måneder, med positive reaksjoner fra de 16 testgruppene som har utplasserte mottakere. En del tekniske justeringer er allerede foretatt, og en fullstendig evaluering vil bli foretatt når prøvesendingene er over i slutten av mars i år. I prøvetiden er det gjort forsøk med tolking av forskjellige programtyper, også barneprogrammer. Det gjenstår å avgjøre hvilke tekniske løsninger man skal satse på for å sikre at flest mulig skal kunne ta imot tolkesignalene med dagens fjernsynsmottakere.

Jeg vil understreke at selskaper med allmennkringkastingsforpliktelser har et særskilt ansvar for å tilby teksting av programmer for hørselshemmede. Målsettingen er at allennnkringkastere skal kunne ta den nye teknologien i bruk så snart den er tilgjengelig, slik at sendingene i størst mulig grad kan tilrettelegges for døve og hørselshemmede.

Direkte teksting og direkte døvetolking vil bli et verdifullt hjelpemiddel for døve og hørselshemmede, slik at de lettere kan følge med i aktuelle begivenheter.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar kulturministeren for svaret.

NRK og TV2 er allmennkringkastarar og har ei sjølvstendig plkt til å vera tilgjengelege. Taleregistratoren som ministeren omtalar, som skulle vera ferdig sommaren 1998, er utsett nå i fleire år. I Sverige og England har dei alt ein velotype til teksting av direktesende program. Vil denne tekstingsmetoden verta teken i bruk til glede for dei 400 000 hørselshemma i Noreg, og når? Nå er det hjå døve i landet utplassert 16 dekodarar som formidlar tolketeneste i eit forsøksprosjekt som går ut i mars 1999. Kva skjer så? Vil kulturministeren medverka til at prosjektet vert forlenga, slik at dekodarane vert eit teknisk hjelpemiddel for dei 4 000 døve?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Spørsmål knyttet til tilbudet til hørselshemmede og døve har jeg svart på en rekke ganger. Jeg mener at det svaret jeg gav i dag, gir positive signaler i den forstand at man ser at her satses det midler både fra NRK og fra Handlingsplanen for funksjonshemmede for å få fortgang i arbeidet.

Jeg kan ikke svare konkret på de detaljerte spørsmålene som representanten Gjedrem nå stilte, men jeg skal love å følge opp dette etter beste evne, slik at tilbudet til de 400 000 hørselshemmede og døve kan bedres i tråd med det som er vår felles målsetting.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for det gode svaret med lovnad om å fylgja dette tett opp, og det er ingen grunn til å tru at det ikkje vil verta gjort av kulturministeren.

Eg har eit tilleggsspørsmål: Vil kulturministeren medverka til at NRK og TV2 i konsesjonsvilkåra sine får pålegg om både simultantolking og teksting av direktesende program sidan dei er allmennkringkastarar, slik at dei òg kan nå ut til den halve millionen av nordmenn som er avhengig av eit slikt tilbod?

Eg vil òg streka under til slutt at denne velotypen, som går på ein stenografisk måte å teksta program på, er brukt i Sverige med stort hell. Ein har òg i andre land sett ein større vilje til å satsa på barneprogram som er lagde til rette for døve barn, som dermed får den stimulansen dei treng for å få mest mogleg like oppvekstvilkår som høyrande.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil si til representanten Gjedrem at jeg skal følge opp dette også i forhold til TV2 og NRK. Allmennkringkasterne har et spesielt ansvar. Det er naturlig at det også tas opp i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, og NRK har – som jeg pekte på – fulgt opp dette ved å bruke en del penger på det.

Jeg vil også vise til det svaret jeg skrev på spørsmål fra representanten Alstad av 26. oktober 1998, hvor jeg også åpner for å vurdere andre løsninger. Dersom det skulle vise seg at prosjektet for direkteteksting ikke lar seg realisere innen år 2000, eller at det blir vesentlig forsinket, har jeg her også antydet at man kan vurdere å gjøre teksting til en lovpålagt oppgave for norske allmennkringkastere.