Sylvia Brustad (A): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Mener statsråden at DNs (Direktoratet for naturforvaltning) forslag om såkalte ulvesoner som forvaltningsprinsipp, i blant annet Hedmark, er i tråd med rovviltmeldinga?»

Statsråd Guro Fjellanger: Rovviltmeldingen fra 1997 og Stortingets behandling av denne trekker opp en tosidig målsetting. Vi skal sikre både levedyktige bestander av rovvilt og et aktivt jordbruk med utnytting av beiteressursene i utmarka med sau og tamrein.

De erfaringer vi har høstet hittil, viser at gjennomføringen av rovdyrpolitikken krever samordnet innsats fra landbruks- og miljøvernmyndigheter. Jeg legger også vekt på at forvaltningstiltak skal utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med kommuner og andre berørte parter.

Under behandlingen av rovviltmeldingen sluttet flertallet i komiteen seg til målet om å etablere reproduksjon av ulv i Norge. Komiteen uttalte videre at norske og svenske styresmakter har et felles mål om å få etablert minst åtte-ti familiegrupper i Sør-Skandinavia. Dette innebærer et strengt vern av ulven.

Erfaringer fra Koppangkjølen har vist at ulv i områder med stor beitetetthet vil kreve uforholdsmessig høye kostnader til forebyggende tiltak. Økningen i antall og utbredelse av ulv viser at denne arten i likhet med de andre rovdyrartene bør forvaltes gjennom arealsonering. Dette innebærer at utmarka må forbeholdes bufe og tamrein i store deler av landet, mens ulven i enkelte områder fortsatt må ha dagens strenge vern.

I områder med strengt vern av ulv og stor beitetetthet må en stimulere til forebyggende tiltak, endring av driftsopplegget for sau eller omlegging til andre produksjoner. Dette vil for Hedmark delvis kunne falle sammen med leveområder for bjørn og gaupe, hvor omlegging allerede er en aktuell løsning. Det kan dermed åpnes for en liberal forvaltning utenfor områder der ulven gis et strengt vern.

Vår forvaltningsstrategi for ulv er et forsøk på å balansere de ulike hensynene i rovviltforvaltningen på en slik måte at skadepotensialet i forhold til bufe og tamrein blir så lavt som mulig, samtidig som bestandsmålene for ulv skal nås. Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er nå i ferd med å evaluere virkningene av rovviltforvaltningen og forebyggende tiltak fram til i dag. Det pågår videre registrering av ulvebestanden som grunnlag for forvaltningen. I denne sammenheng vil Direktoratet for naturforvaltnings forslag bli nærmere vurdert.

Med bakgrunn i den pågående evalueringen vil jeg sammen med landbruksministeren og i nært samarbeid med berørte parter søke å finne løsninger som begrenser skadene på bufe og tamreinnæringen mest mulig.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke fornøyd med det. Jeg fikk ikke svar på det jeg spurte om, og jeg må be om at statsråden utdyper noen av synspunktene.

Jeg forstod statsråden slik at hun faktisk støtter det Direktoratet for naturforvaltning har tatt til orde for, nemlig ulvesoner. Jeg må bare få avklart det. Jeg mener det ikke er i tråd med den rovviltmeldinga som Stortinget har behandlet, for Stortinget har ikke sagt at en enten skal ha rovdyr eller landbruk, f.eks. sau, slik direktoratet nå foreslår. Statsråden understreket at forebyggende tiltak er viktig. Det er jeg enig i, og vi må ta mange virkemidler i bruk, spesielt overfor bjørn, gaupe og jerv. Men det kunne vært interessant å høre hvilke forebyggende tiltak statsråden mener en kan bruke overfor ulv.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror Sylvia Brustad og jeg i hvert fall er enige om en ting, nemlig at dette er en debatt uten de enkle svarene. Det er fordi rovviltmeldingen, som Stortinget har sluttet seg til, pålegger oss å kombinere to tilsynelatende motstridende hensyn, nemlig at vi skal ha levedyktige bestander av de store rovdyrene samtidig som vi skal utnytte den miljøvennlige driftsformen som utmarksbeite for sau og rein er.

Jeg kan derfor ikke svare et enkelt ja eller nei på spørsmålet om jeg støtter DNs forslag. Grunnen til det er at vi nå har en bred gjennomgang bygd på erfaringene fra forrige beitesesong og evaluering av hele rovviltpolitikken og hvordan denne fungerer, i samarbeid med Landbruksdepartementet. I den vurderingen vil også forslagene fra Direktoratet for naturforvaltning inngå. Jeg har også lagt stor vekt på at dette skal være en evaluering av de forebyggende tiltakene vi har hatt, bl.a. for å se på overføringsverdien av dem og hvilke som fungerer godt.

Sylvia Brustad (A): Da Stortinget behandlet rovviltmeldinga, var det et bevisst valg at en opprettet kjerneområder for bl.a. bjørn og jerv, men det var også et like bevisst valg at en ikke opprettet kjerneområder for ulv. Når statsråden sier at denne arten – altså ulven – «i likhet med de andre rovdyrartene bør forvaltes gjennom arealsonering», så oppfatter jeg det slik at det betyr at statsråden er enig med DN i at det skal være soner for ulv. Det mener jeg ikke er i tråd med det Stortinget har vedtatt. Jeg må da spørre om statsråden og Regjeringa har til hensikt, dersom en skulle gå inn for det jeg skjønner at Regjeringa er enig med DN i, å komme tilbake med en sak til Stortinget slik at vi får anledning til å diskutere den. For jeg mener, som sagt, at dette ikke er i tråd med det Stortinget har sagt, og da må Regjeringa komme tilbake med en sak til Stortinget hvis den har til hensikt å gjøre noe annet enn det Stortinget faktisk har vedtatt.

Statsråd Guro Fjellanger: Det meget omfattende brevet fra Direktoratet for naturforvaltning til Miljøverndepartementet kom i midten av forrige uke. Vi er i gang med å vurdere det, og vil, som jeg sa, la det inngå i en større evaluering som vi foretar sammen med Landbruksdepartementet. I tillegg foregår det nå en omfattende sporing på snø, ikke minst i Hedmark, hvor faktisk tusenvis av frivillige deltar – noe jeg syns er veldig viktig og verdifullt. Når Regjeringen valgte å øke bevilgningen til bestandsregistrering, var det nettopp for å få mer sikker kunnskap om hvor store bestandene faktisk er, og et av prinsippene i rovviltmeldingen er helt klart at forvaltningsgraden endres etter hvert som bestanden utvikler seg. Når bestanden vokser, er den ikke lenger underlagt et like strengt vern. Når vi har foretatt den evalueringen, og hvis den medfører at vi kommer til å foreslå noe som kan oppfattes som å være i strid med rovviltmeldingen, vil vi selvsagt komme tilbake til Stortinget med det.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed avsluttet.