Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

«Stortinget har vedtatt å be Regjeringen vurdere å la leger over 70 år få drive legepraksis med refusjon fra folketrygden fordi de er en ressurs for helsevesenet og det er knapphet på leger. Det er også stor mangel på psykologer og fysioterapeuter.

Vil statsråden ta initiativ til at også psykologer og fysioterapeuter over 70 år som for øvrig oppfyller kravene til å praktisere, kan få drive praksis med refusjon fra folketrygden?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ved behandlingen av ny avtalepolitikk våren 1997 vedtok Stortinget at det fra 1. juli 1998 skulle være en forutsetning for trygderefusjon at yrkesutøveren hadde driftsavtale. Det ble samtidig vedtatt en overgangsordning for yrkesutøvere som var fylt 62 år før 1. juli 1998. Ordningen innebar at leger, psykologer og fysioterapeuter som hadde refusjonsrett og var over 62 år, beholdt refusjonsretten uten krav om driftsavtale fram til fylte 70 år.

Ved behandlingen av 1999-budsjettet bad Stortinget Regjeringen vurdere å oppheve denne avgrensningen til 70 år for leger med god helse. Som et ledd i denne vurderingen har departementet kommet til at det er riktig å gjenopprette refusjonsretten for de yrkesutøverne som 1. juli 1998 mistet refusjonsretten, fordi de allerede hadde passert grensen på 70 år. Jeg har ikke sett det naturlig å innskrenke denne endringen til å omfatte bare leger. Endringen blir derfor gjort gjeldende også for spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter og vil gjelde for den enkelte så lenge vedkommende har autorisasjon.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret, og det var jo et positivt svar. Jeg tror det var en inkurie at Stortinget innskrenket merknaden til å gjelde leger.

Men jeg må få spørre statsråden om hans svar er slik å forstå at det han nå vil gjøre på bakgrunn av Stortingets vedtak, bare gjelder for de yrkesutøverne som akkurat 1. juli 1998 hadde passert 70 år. Jeg oppfatter Stortingets vedtak som å være et ønske om at også de som passerer 70 år, selv om de på tidspunktet for ny avtalepolitikk var yngre enn 62 år, og for øvrig har god helse og fyller vilkårene, fortsatt bør få refusjon, så fremt vi har knapphet på leger, fysioterapeuter og psykologer. Jeg vil spørre statsråden om han kan presisere at dette ikke bare gjelder dem som akkurat pr. 1. juli 1998 var i den situasjonen.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er meg bevisst at Stortingets vurderingsoppdrag, for det er det det er, favner videre enn til den gruppen som jeg nå har omtalt. Derfor sa jeg i mitt første svar at den endringen som vi nå foretar, er som et ledd i den vurderingen departementet er bedt om. Det betyr at det vil være flere ledd i den vurderingen, og de spørsmål som representanten Høegh har tatt opp, vil bli vurdert, slik Stortinget har bedt om. Den vurderingen er ikke sluttført. Men vi har funnet allerede på dette tidspunkt å kunne gjøre en slik endring som jeg her har beskrevet, og å la den gjelde for en større gruppe enn den Stortingets vedtak i sin ordlyd sikter inn mot. Jeg vil også bemerke at det er denne gruppen som Den norske lægeforening spesielt har vært opptatt av å imøtekomme, og det har de bekreftet også etter Stortingets behandling.

Annelise Høegh (H): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og synes det er positivt at departementet reagerer så raskt. Men jeg er også glad for at statsråden nå presiserer at dette er første ledd i en vurdering som bør gå lenger. Jeg håper statsråden iallfall i forbindelse med budsjettet for neste år, om ikke før, vil legge frem en vurdering som er positiv også når den gjelder en større gruppe. Det er sikkert riktig som statsråden refererte, at Den norske lægeforening er mest opptatt av akkurat denne lille gruppen. Men Stortinget har nok ut fra sin intensjon vært opptatt av flere, fordi vi frykter at problemet med legemangel, psykologmangel og fysioterapeutmangel ikke vil være løst ved det lille grepet som statsråden lanserte som sitt første.

Jeg håper som sagt at vurderingen vil gå videre, og statsråden bekreftet vel i og for seg det, og jeg håper at også denne videre vurderingen vil falle positivt ut, slik at den ressursen som måtte ligge her, kan komme ikke bare yrkesutøverne, men selvfølgelig først og fremst pasientene til gode.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, jeg vil komme tilbake til Stortinget med min vurdering ut fra det vedtaket Stortinget har gjort. Jeg er imidlertid ikke enig i at det er et lite grep det som nå gjøres. Det er en svært betimelig og betydningsfull endring for dem det berører – også for de pasientene som berøres av dette.

Når det gjelder spørsmålet om den videre vurdering som Stortinget har bedt om, ser jeg atskillig større problemer og motforestillinger med den. Jeg kan derfor ikke her og nå gi det positive signalet som representanten Høegh etterlyste. Men vurderingen skal bli gjort, og den skal bli forelagt Stortinget.