Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til helseministeren:

«Dei enkelte regionsjukehusa har dei siste åra betalt for den kostbare cellegiftbehandlinga med Taxol ved andre sjukehus i regionen for å auke kapasiteten og avlaste regionsjukehusa. Frå 1. januar 1999 vil Regionsykehuset i Trondheim ikkje lenger betale for dette til dei samarbeidande sjukehusa.

Meiner statsråden at det er fornuftig at desse sjukehusa av økonomiske grunnar kan bli tvinga til å sende pasientar til Regionsykehuset i Trondheim eller til Radiumhospitalet som dei elles ville kunne behandle sjølve?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Behandlende sykehus skal alltid ha et helhetlig ansvar for pasienten når dette er faglig forsvarlig. Økonomiske forhold skal normalt ikke overstyre faglige vurderinger ved valg av behandlingssted eller behandlingsmuligheter.

Ny medisinsk teknologi er vanligvis kostbar når den blir introdusert, men samtidig blir prisen ofte redusert etter hvert som aktuell teknologi brukes i større omfang. Her er det viktig at nye behandlingsmuligheter gjøres tilgjengelige for den aktuelle pasientgruppen. Det ytes derfor et særskilt tilskudd til regionsykehusene for å dekke opp ekstra kostnader for nye funksjoner. Taxol er et eksempel på ny behandlingsmetode som er naturlig å introdusere i regionsykehusene, men kan også brukes ved andre sykehus etter faglig vurdering.

For ytterligere å styrke nye funksjoner mottok regionsykehusene i 1995 ekstra basistilskudd på 12 mill. kr som følge av økte utgifter til pasientbehandling, bl.a. til kostbare medikamenter. Tilsvarende økning i basistilskuddet ble videreført fra 1996.

Inntil 31. desember 1998 mottok behandlende sykehus direkte polikliniske refusjoner for cellegiftbehandling. Fra 1. januar 1999 finansieres cellegiftbehandling imidlertid via innsatsstyrt finansiering – ISF – og da er det fylkeskommunene og ikke sykehusene som mottar refusjonen. Endret finansiering gir fylkeskommunene bedre muligheter til å ivareta hensiktsmessig oppgavefordeling mellom sykehusene, i motsetning til en situasjon hvor refusjon for cellegiftbehandling er direkte avhengig av aktivitet ved det enkelte sykehus.

For å ta høyde for store prisforskjeller særlig ved cytostatikabehandling ønsker vi å utvikle innsatsstyrt finansiering videre i retning av sterkere prisdifferensiering. En mer rettferdig refusjonsordning vil ytterligere bedre mulighetene for en hensiktsmessig organisering av behandlingstilbudet, noe jeg er enig med representanten Løvik i at vi må tilstrebe.

Petter Løvik (H): Eg takkar statsråden for svaret, og vil understreke det han seier, at det er

«viktig at nye behandlingsmuligheter gjøres tilgjengelige for den aktuelle pasientgruppen».

I eit brev av 7. desember 1998 frå Det kgl. sosial- og helsedepartement til Fylkessjukehuset i Volda seier departementet at utover regionsjukehusa sine basistilskott

«har departementet pr i dag ingen egen finansiering for kostbare medikamenter».

I dag seier statsråden følgjande:

«Fra 1. januar 1999 finansieres cellegiftbehandling imidlertid via innsatsstyrt finansiering – ISF – og da er det fylkeskommunene og ikke sykehusene som mottar refusjonen.»

Vil det seie at den enkelte fylkeskommunen mottar refusjon som ein del av innsatsstyrt finansiering? Og kva for ein fylkeskommune er det eventuelt som får dette når vi snakkar om forholdet mellom Regionsykehuset i Trondheim og sjukehusa i Møre og Romsdal, som dette kostar 1,2 mill. kr ekstra i året?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den endringen som har skjedd, innebærer at det som tidligere var en poliklinisk refusjon til cellegiftbehandling, som gikk direkte til behandlende sykehus, nå inngår i den innsatsstyrte finansiering, som for øvrig gjennom Stortingets budsjettbehandling er tillagt betydelig større vekt, og da går midlene til vedkommende fylkeskommune. Det gir muligheter for en mer helhetlig og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom fylkeskommunens sykehus. Det er kort fortalt slik endringen virker.

Som nevnt i mitt første svar, ønsker vi å utvikle denne ordningen ytterligere i tiden framover, nettopp for å fange opp de store prisforskjeller det er ved såkalt cytostatikabehandling, med sikte på at tilbudet kan bli mer tilpasset.

Petter Løvik (H): Eg vil igjen takke for svaret.

Det er ganske interessant det som blir sagt frå helseministeren, at det er Møre og Romsdal fylkeskommune som, slik eg oppfattar ministeren, skal få refusjon for Taxol som blir brukt ved dei fire sjukehusa i Møre og Romsdal. I brev frå Regionsykehuset i Trondheim til Fylkessjukehuset i Volda er det argumentasjonen om den fylkeskommunale økonomien og Regionsykehuset i Trondheim som er den viktigaste argumentasjonen. Eg synest det er ei rettferdssak, same korleis vi klarer å utforme desse refusjonsordningane, at vi har mulegheit til å ha dette tilbodet desentralisert, både for å spare ressursar og for å kunne gi eit nærare og betre tilbod. Eg ber helseministeren om å stadfeste at desse refusjonane blir gitt til Møre og Romsdal, og eg vil også vite litt meir om den framtidige forbetringa av refusjonsordningane, som han nemnde i slutten av svaret.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil i denne omgang begrense meg til å si at vi er oppmerksom på den problemstillingen som representanten Løvik har tatt opp. Vi vil sette i gang et arbeid med en videreutvikling av den innsatsstyrte finansiering for i større grad å ta høyde for de prisforskjeller som er ved ulike behandlingsmetoder. Det vil bety at den innsatsstyrte finansiering som går til fylkeskommunen, vil fange opp dette bedre enn tilfellet er i dag. I den grad det ved sykehusene er uklarheter i forståelsen av den omleggingen som har skjedd ved årsskiftet, vil vi selvfølgelig sørge for at vi i vår informasjon til og kommunikasjon med sykehusene og fylkeskommunene klargjør dette.