Karin Andersen (SV): «Ungdomsgarantien skal stå fast. Allikevel viser en FAFO-rapport at halvparten av dem som blir stående uten skole- eller arbeidsplass, ikke fanges opp. Arbeidsmarkedsstatistikken synliggjør bare 35 langtidsledige under 20 år.

Ser statsråden behov for forandringer i etatens rutiner for å fange opp og registrere unge uten arbeid eller skoleplass, slik at de som omfattes av garantien, får tilbud?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Reform 94 har som formål å gi alle ungdommer tilbud om plass i videregående skole. Resultatet er da også blitt at nesten hele ungdomsgruppen gjennomfører videregående skole.

Det er likevel en liten gruppe som ikke finner seg til rette i det ordinære skolesystemet. For å følge opp disse ble det opprettet en særskilt fylkeskommunal oppfølgingstjeneste. Denne tjenesten skal sikre at ungdommene enten får tilbud om utdanning tilrettelagt for deres særskilte ønske, tilbud om praksisplass eller tilbud om ordinært arbeid i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten.

Arbeidsmarkedsetaten skal derfor samarbeide nært med oppfølgingstjenesten. Vårt inntrykk er at dette samarbeidet fungerer bra.

FAFO-rapporten viser at både omfanget og kvaliteten på samarbeidet har gjennomgått en positiv utvikling. Av rapporten fremgår det bl.a. at et flertall av kontorene oppgir at det nå foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidskontoret og oppfølgingstjenesten, og at etatene nå oppfatter å ha en felles målgruppe.

Ved utgangen av 1998 var det 2 088 registrerte arbeidsledige i aldersgruppen 16-19 år. Av disse hadde bare 35 vært ledige i mer enn seks måneder. Dette viser at ungdomsgarantien fungerer.

Arbeidsmarkedsetatens statistikk er basert på at arbeidssøkerne kommer til arbeidskontorene og registrerer seg som arbeidsledig. Dette er frivillig. Av ulike årsaker kan det være en del som velger å ikke registrere seg.

Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, AKU, er basert på en spørreundersøkelse der et tilfeldig utvalg av befolkningen blir oppringt og spurt om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Denne utgjør et nyttig supplement til arbeidsmarkedsetatens tall for registrere ledige. Også Arbeidskraftundersøkelsen viser at antallet langtidsledige blant ungdom under 20 år, er svært lite.

Alt i alt er det min vurdering at ungdomsgarantien fungerer etter hensikten. Vi presiserer hvert år overfor arbeidsmarkedsetaten at ungdomsgarantien skal gjennomføres, og har understreket at etaten skal samarbeide tett med oppfølgingstjenesten. Jeg ser derfor ikke behov for noen omlegginger av rutinene på dette område.

Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Hvis ungdomsgarantien skal oppfylles, må man altså få tak i dem det gjelder. Og når undersøkelser viser at det er et stort sprik mellom det tallet som denne undersøkelsen oppgir når det gjelder elever eller ungdom som er registrert i oppfølgingstjenesten og ikke har fått noe tilbud, og de som står i arbeidsledighetskøen, er det etter min mening riktig å se på rutinene. Seks måneder uten tilbud er altfor lenge for en ungdom. Da har man allerede vent seg til en situasjon uten aktivitet, verken skolegang eller arbeid. At de ikke melder seg for arbeidsmarkedsetaten, men er registret i oppfølgingstjenesten, viser jo at det er et stort sprik her. Undersøkelsen viser også at svært mange av de som står uten tilbud, ønsker arbeid.

Ser ikke administrasjonsministeren at man gjennom å bruke arbeidsmarkedet mer aktivt overfor disse ungdommene faktisk kunne gi dem et tilbud?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Det er oppfølgingstjenesten som har hovedansvaret for å fange opp denne aldersgruppen. Og ettersom samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og arbeidsmarkedsetaten har utviklet seg så positivt som det har, ser jeg det som den beste forutsetning for at de som foreløpig ikke har tilbud eller har ønsket å ta imot tilbud verken om arbeid eller skole, skal kunne fanges opp og motiveres for enten en kombinasjon av skole og arbeid eller én av delene. Dette er en gruppe som på mange måter ikke har så lett for å bli motivert, men jeg tror at når arbeidsmarkedsetaten og oppfølgingstjenesten får tak i dem og klarer å motivere dem, skal også disse kunne fanges opp. Jeg tror at rutinene for å fange dem opp er gode nok. Vi skal også huske at noen faktisk takker nei, og de har ingen plikt på seg til verken å jobbe eller å gå på skole, men de har en rett.

Karin Andersen (SV): Det jeg er redd for når man sier at hovedansvaret ligger ett sted, er at andre etater ikke går inn og gjør det de kan for å løse dette problemet. Det som er litt problematisk med mange slike saker, er at når man setter ansvaret ett sted, blir de andre litt mindre engasjert. Nå er det mange steder dette samarbeidet virker bra, men det kan også gjøres mer.

Statsråden peker også på at dette er skoleumotiverte elever, men mange av dem er arbeidsmotiverte. Derfor ønsker jeg at man kunne se litt mindre stivbeint på ønsket om at disse elevene skal inn i skolen. Jeg tror at hvis man hadde klart å få rettigheten til videregående opplæring til å gjelde alle, så kunne man få bort denne hysteriske fokuseringen på at ungdom mellom 16 og 19 år på død og liv skal sitte på skolebenken. Jeg tror at mange av dem trenger en lengre opplæring og en lengre periode i arbeidslivet, og en slik lovfestet rettighet for alle ville kunne gi dem en slik skolemulighet i framtida.

Ser statsråden denne sammenhengen slik som jeg ser den?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg ser sammenhengen, og i denne FAFO-rapporten sies det jo ikke at det enten er arbeid eller skole; det finnes mange løsninger i kombinasjonen av å praktisere i arbeidslivet og å ta utdanning. Og de arbeidsmarkedsordninger som brukes i denne sammenheng, motiverer i stor grad ungdom til å gå tilbake og videreføre skolen. Jeg synes derfor ikke det er riktig å fremstille dette som noe enten – eller, det er faktisk både – og. Men det er motivasjonen hos disse som ikke har noe, som det er nødvendig å ta tak i, og de fanges altså opp gjennom oppfølgingstjenesten. Arbeidsmarkedsetaten og oppfølgingstjenesten har nå oppfattet at de har en felles målgruppe, og i det ligger det for meg en forsikring om at det er mulig å forbedre tiltakene eller å få til kombinerte tiltak for ungdom i denne aldersgruppen.