Presidenten: Dette spørsmålet, frå Jan Johnsen, vil bli svara på av kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren på vegner av justisministeren.

Jan Johnsen (H): Jeg har stilt følgende spørsmål til justisministeren:

«Etter et besøk i Stavanger tinghus i vår gav Stortingets justiskomite departementet beskjed om at man snarest mulig måtte få kartlagt sikringen av landets domstoler.

Hvilke konkrete tiltak vil departementet komme med, og på hvilket tidspunkt vil sikringen av landets domstoler være gjennomført?»

Statsråd Jon Lilletun: I St.prp. nr. 1 for 1998-99 for Justisdepartementet har vi opplyst at en utredning vil bli igangsatt på bakgrunn av volds- og trusselepisoder i domstolene. Dette arbeidet er godt i gang. Justisdepartementet har imidlertid også lenge før dette arbeidet med sikkerhetsspørsmål.

Når det gjelder fysiske sikringstiltak, har departementet i alle nybygg og ombyggingsprosjekter fra og med 1995 søkt best mulig å ivareta en sonedeling som skiller ansatte fra publikum og parter. Ekspedisjoner plasseres med oversikt over inngangspartiet, og ekspedisjonsskrankene bygges med glassvegg og luke og med retrettmulighet for ekspedisjonspersonalet. I de fleste av disse byggeprosjektene er det installert overfallsalarm i rettssalene, eventuelt i ekspedisjonene, samt innbruddsalarmer. Det tilrettelegges for mulig installering av metalldetektorer i inngangspartiene. Dører og vinduer skal være innbruddssikre, og enkelte bygg har utvendig og innvendig kameraovervåkning. Alle nybygg har egne personalinnganger. I tillegg har alle nybygg utbruddssikre venteceller for tiltalte og utbruddssikre konferanserom for advokater og tiltalte. Alle nybygg har også separate trapper og heiser for ansatte. Når det gjelder sikring av dokumenter og arkiver, skal dette skje i henhold til de tilhørende instrukser og reglementer.

Domstolene skal også ivareta hensynet til åpenhet og publikumstilgjengelighet. Fysiske sikringstiltak må derfor avveies i forhold til at domstolene er en serviceinstitusjon overfor det rettssøkende publikum.

I ombyggingsprosjekter gjennomføres de samme tiltak som for nye bygg så langt det er fysisk mulig.

Cirka 40 pst. av landets tinghus har gjennomført større ombygginger eller nybygg etter 1994, og disse må i stor grad anses å ha gjennomført de ønskelige sikkerhetstiltak.

Arbeidet med å kartlegge de domstoler som fortsatt holder til i eldre lokaler, er i gang. Budsjettsituasjonen tilsier imidlertid forsiktighet med hensyn til inngripende bygningsmessige tiltak i eldre bygg.

Departementet forutsetter at domstolenes ledelse sammen med den lokale politimyndighet setter inn de nødvendige sikkerhetstiltak i forbindelse med rettssaker hvor sakens karakter og/eller aktører tilsier ekstra sikringstiltak. Slike tiltak omfatter både ansatte, parter og publikum. Også trusler mot ansatte er i første rekke en politisak.

Det er vanskelig å tidfeste når sikringen av landets domstoler kan være fullført. Behandlingen av Strukturutvalgets innstilling vedrørende det fremtidige antall domstoler, samt plasseringen av disse, vil være avgjørende for når samtlige domstoler kan antas ferdig sikret.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, men jeg er ikke så veldig fornøyd med det, for når det gjelder Stavanger tinghus, som denne komiteen besøkte, er det svært dårlige tiltak for sikring av ansatte, og publikum kan nærmest vandre inn og ut som det passer dem. Når det da ble gitt beskjed fra justiskomiteen om at man snarest mulig måtte få kartlagt sikringen av landets domstoler, synes jeg «snarest mulig» bør tilsi at det må bli effektuert så raskt som mulig. Jeg synes ikke det lå i statsrådens svar at dette skulle gå meget kjapt.

Kan statsråden bekrefte at det nå vil bli fortgang i dette, slik at de tinghus eller domstoler som til nå er dårlig sikret, iallfall kan få en hjelp, eksempelvis av Securitas?

Statsråd Jon Lilletun: Eg seier meg lei for at representanten Johnsen ikkje er fornøgd, men det er faktisk ganske mange tiltak som er sette i gang. Behandlinga av Strukturutvalets innstilling vil altså vere avgjerande for kva tid ein kan vere ferdig. Men inntil det er klart, vil dei einskilde førespurnader frå domstolane om tryggleiksspørsmål vere ei prioritert oppgåve i tillegg til den generelle løpande vurderinga.

Og sidan Stavanger har vore spesielt nemnd her: For Stavanger tinghus spesielt gjeld at forslag til løysing vart presentert for domstolleiarane sumaren 1997. I samband med ei reforhandling av leigeavtalen som snart skal finne stad, vil betra tryggleik for dei tilsette vere eit mål. Dette er altså ikkje lenge til, og då reknar departementet med at dei skal løyse spørsmålet når det gjeld akkurat Stavanger.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, som jeg synes var noe bedre nå. Ministeren gikk faktisk veldig langt i å trekke fram Stavanger, som i grunnen var årsaken til at justiskomiteen drog fram dette problemet. Jeg er fornøyd med at Stavanger nå snarest vil få orden på dette, etter det ministeren sier, men jeg vil også påpeke at de stedene i landet som ennå ikke har fått sikring, bør få tilbud om det, eventuelt gjennom Securitas som en nødløsning.

Presidenten: Det er så rart med det, når heimplassen blir nemnd, blir ein straks meir nøgd.